Trump fortsetter tøff linje mot innvandring

I sin State of the Union-tale natt til onsdag norsk tid, hevdet president Donald Trump at USA er en nasjon som viser «medfølelse for verdens svakeste»:

– Vi er stolte over å gjøre mer enn noe annet land for å hjelpe de trengende, de som kjemper, og de underprivilegerte over hele verden, skrøt Trump.

Presidenten, som vant valget i 2016 med slagordet «Amerika først», var imidlertid rask til å presisere at omtanken for verdens nødlidende ikke har første prioritet:

– Som president i USA går min høyeste lojalitet, min største medfølelse og min konstante omtanke til Amerikas barn, til Amerikas arbeidere som sliter, og til Amerikas glemte lokalsamfunn, understreket Trump.

Motstridende signaler

Siden innsettelsen har den tidligere eiendomsmogulen markert seg med bistandskutt og en svært stram asylpolitikk. Trump-administrasjonen opplyste før jul at den hadde trukket seg fra FNs pakt om å forbedre håndteringen av flyktning- og migrantkrisen.

Som følge av at USA kutter store beløp til palestinske flyktninger, måtte Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide og EUs høyrepresentant Federica Mogherini onsdag innkalle til ekstraordinært ministermøte i giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) i Brussel.

Kuttet til palestinerne kom etter at det palestinske lederskapet avviste USA som en troverdig tilrettelegger for fredssamtaler med Israel, i kjølvannet av Trumps omstridte anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad.

Omtrent samtidig – like etter å ha tatt imot statsminister Erna Solberg i Det hvite hus – klarte Trump å fornærme de fleste utviklingsland gjennom utsagn om at USA ikke ønsker innvandrere fra slike «shithole countries», men heller fra land som Norge.

LES MER: – Snart ikke plass til oss palestinere 

LES MER: Tøffere for asylsøkere på Mexico-grensen

Kontroversiell innreisestans

Trump startet presidentskapet i januar i fjor med midlertidig innreisestans for flyktninger. Svært kontroversielt var innreiseforbudet for flyktninger fra elleve såkalte høyrisikoland, med muslimsk befolkningsmajoritet i samtlige, bortsett fra Nord-Korea. Dette forbudet er nå opphevet, men flyktninger fra disse landene vil i framtiden måtte gjennomgå en langt grundigere risikoanalyse enn flyktninger fra andre land.

Ifølge FN er flyktningkrisen på sitt verste siden 2. verdenskrig, med 22,5 millioner flyktninger over landegrensene i 2016. Krigen i Syria er en hovedårsak til de store utfordringene, med 5,5 millioner mennesker på flukt.

De siste tre månedene har USA bare latt to syriske flyktninger få lovlig opphold i landet. Til sammenligning slapp nesten 3.800 syriske flyktninger inn i landet i de tre siste månedene Obama-administrasjonen hadde makten.

Farlig for USA?

I State of the Union-talen (Nasjonens tilstand) brukte Trump gjentatte ganger retorikk egnet til å skape inntrykk av at innvandring først og fremst er farlig for USA, og ikke noe som bidrar positivt og historisk har vært en nøkkelfaktor til USAs økonomiske vekst.

Blant annet beskyldte han det såkalte visumlotteriet og «kjedeinnvandring» (familiegjenforening) for to nylige terrorangrep i New York, til tross for at gjerningsmennene ble radikalisert lenge etter at de hadde fått opphold i USA.

Trump omtalte også drapet på tenåringsjentene Kayla Cuevas og Nisa Mickens, utført av den fryktede gjengen MS-13, der de opprinnelige medlemmene kom til USA fra sentralamerikanske land som El Salvador på 1980-tallet:

– Mange av disse gjengmedlemmene utnyttet grelle smutthull i lovverket for å komme inn i landet som enslige fremmede mindreårige, sa Trump. Demokrater betegner slike eksempler som kynisk skremselspropaganda for å stanse også det store flertall av helt lovlydige innvandrere.

LES MER: Står sammen for ulovlige innvandere

Plan for immigrasjonsreform

Samtidig lanserte Trump en plan på fire pilarer for immigrasjonsreform, inklusive en «sjenerøs vei til statsborgerskap for 1,8 millioner ulovlige innvandere som ble brakt til landet av sine foreldre i ung alder».

Men forutseningen for løftene om amnesti til disse såkalte «dreamers», er tre andre pilarer der presidenten legger opp til en svært streng innvandringspolitikk.

Det gjelder valgkampløftet om økt grensesikkerhet og mur mot Mexico, men også saker som begrensning i familiegjenforeninger – blant annet hevdet Trump feilaktig at «en enkelt innvandrer kan bringe inn nesten ubegrenset antall fjernt slektninger» – og slutt på det såkalte visumlotteriet som har gitt økte muligheter for opphold for eksempel fra underrepresenterte afrikanske land.

LES OGSÅ: Avisdødaren som elsker mediene

Vil ha «dyktige» innvandrere

Trump betegnet visumlotteriet som et program for tilfeldig utdeling av såkalte grønne kort, «uten hensyn til dyktighet, fortjeneste eller sikkerhet for våre mennesker».

– Det er på tide å bevege seg mot et merittbasert innvandringssystem, et som slipper inn folk som er dyktige, som ønsker å jobbe, som skal bidra til vårt samfunn, og som vil elske og respektere vårt land, sa Trump.

Punktene om strammere innvandringspolitikk, som presidenten presenterte som et slags gyllent politisk kompromiss, var for øvrig det eneste sted i talen som ble møtt med fyrop fra demokrater i Kongressen.

Trumps tale om nasjonens tilstand bar preg av en president som uforbeholdent tok æren for alle piler som peker riktig vei, med rekordhøye børskurser, fortsatt synkende ledighetstall og et svakt stigende lønnsnivå også for vanlige arbeidsfolk. Alle disse trendene var godt i siget under president Barack Obama.