Tror ikke Biden stjeler Trumps kristne velgere

At demokratenes sannsynlige presidentkandidat Joe Biden er katolikk, men har stemt mot katolske holdninger i for eksempel spørsmålet om abort, kan ifølge professor Kjell O. Lejon bli en viktig sak i presidentvalget.

– Trump har på sin side vedtatt flere lover som begrenser eller forbyr statlig økonomisk støtte til aborter, sier Lejon, professor ved Linköpings Universitet, og ekspert på religionens betydning i amerikansk politikk.

Har samlet evangelikale ledere

Lejon påpeker at Trump ved flere anledninger har samlet evangelikale ledere i Det hvite hus. Han har drevet fram flere kampsaker for hvite, konservative kristne, og har ansatt megapastor Paula White-Cain for å nå ut til dem.

– Trump vil sannsynligvis finne sterk støtte i denne gruppen igjen i høst. Katolikken Biden vil neppe nå de mer sosialkonservative katolske velgerne, som i stor grad vil stemme på Trump, sier Lejon.

Religion har politisk betydning

Spørsmål med religiøs tilknytning har alltid hatt et større omfang i amerikanske valg enn i skandinaviske og nordeuropeiske. Særlig har spørsmålet om abort spilt en viktig rolle, helt siden innføringen høyesterettsdommen Roe vs Wade i 1973, som legaliserte abort.

– Der har republikanerne i motsetning til demokratene hatt en klar pro-life holdning, mens demokratene legger vekt på kvinnens rett til selv å velge. Av flere grunner, og særlig abortsaken, kunne mange konservative kristne i 2016 ikke tenke seg å stemme på Hillary Clinton, sier Lejon.

Stor gruppe stemmer republikansk

Hvite evangelikale kristne utgjør rundt 25–30 prosent av velgerne, og har siden Ronald Reagan stemt overveldende republikansk. Samtidig stemmer en betydelig gruppe «mainstream» protestantiske kristne på demokratene. Det gjør også det store flertall afroamerikanske, konservativt kristne. Katolske velgere er for tiden omtrent jevnt fordelt mellom partiene.

USA har tidligere bare hatt én president som er katolikk, John F. Kennedy. Hans kirketilknytning vakte debatt, men Kennedy vant valget i 1960 med knapp margin mot Richard Nixon.

I 2004 tapte katolikken John Kerry valget mot republikaneren George W. Bush.

– Hvite katolikker vil overveiende stemme på Trump, men han har langt svakere oppslutning blant katolikker med latinamerikansk bakgrunn, sier Lejon.

Trump har levert til kristenkonservative

Professor Lejon mener Trump har en del å vise til for å beholde den sterke støtten fra hvite, kristenkonservative velgere, der han fikk 81 prosent av stemmene i 2016.

– Blant annet har støtten til forfulgte kristne vært tydelig i løpet av presidentperioden, den amerikanske ambassaden er flyttet til Jerusalem, og Trumps administrasjon klarte å få løslatt en fengslet amerikansk pastor i Tyrkia, sier Lejon.

Toget kjørt for Sanders?

En stund så det ut som Bernie Sanders kunne bli Trumps motstander i valget i november. Sanders er jødisk og viser til sin jødiske arv, men framstår religiøst sett som ganske sekulær.

Lejon mener det ville vært interessant å se hvordan velgerne ville vurdert egnetheten til en slik kandidat til å bli president, men toget ser ut til å være kjørt for Sanders.

LES MER:

[ Lot kristentroen styre ]

[ Frir til abortmotstandere ]

[ Ung Bernie-feber til ingen nytte? ]

---

Joe Biden

• Joe Biden (77) er tidligere visepresident under Barack Obamas åtte år i Det hvite hus, og eks-senator fra Delaware.
• Tilhører det demokrartiske partiets moderate fløy, har mye politisk erfaring og hevder han er den rette til å samle partiet.
• Gjorde det dårlig i nominasjonsvalgene i Iowa og New Hampshire, men kom sterkt tilbake i South Carolina og på supertirsdagen, der han sikret seg flere delstater og delegater enn Sanders.

---