Om to dager benker statsminister Erna Solberg og mer enn 150 andre verdensledere seg for å høre pave Frans tale til FNs generalforsamling i New York. Talen ventes å bli en glødende utfordring om å endre en miljøfarlig forbruksvekt paven mener setter både menneskehet og natur i dyp fare.
Dragkamp
Etter pavens formaninger skal verdenslederne undertegne den nye FN-avtalen om bærekraftige utviklingsmål fram til 2030. De 17 hovedmålene og 169 delmålene erstatter FNs tusenårsmål som utgår i 2015, og er resultatet av fire år med intense forhandlinger og dragkamp.
LES OGSÅ: Dette er FNs bærekraftsmål
Ambisjonene er skyhøye, ikke minst på vegne av verdens fattigste og mest utsatte. Faren er imidlertid stor for at det hele kan mislykkes, advarer den anerkjente britiske tenketanken Overseas Development Institute (ODI).
– Våre anslag viser at ingen av de 17 målene vil bli nådd hvis kursen fortsetter som nå. Vi anslår at bare tre av målene – fattigdom, økonomisk vekst i de fattigste landene og avskoging – ut fra dagens kurs vil nå mer enn halvveis til mål innen 2030, sier Tom Berliner, en av forskerne bak rapporten fra ODI.
Radikal nytenkning
Rapporten oppfordrer verdens ledere til å innta en radikalt ny tilnærming hvis de fagre løftene skal ha det minste håp om å bli oppfylt. Ifølge Susan Nicolai som har ført rapporten i pennen, trengs det intet mindre enn en «revolusjonerende innsats» for å komme i mål.
– Vår forskning er en beskjed til verdens ledere om å våkne opp. Vi setter søkelys på den ekstra innsatsen som trengs for å gjøre idealismen i målene til virkelighet. Vår analyse viser at land kan endre historiske trender – slik noen land har klart på nøkkelområder som mødrehelse – men for å nå de ambisiøse, nye målene kreves en global, kollektiv innsats vi aldri før har sett, sier Nicolai.
LES OGSÅ: – Trenger revolusjon for å nå målene
Kan lykkes
ODI-rapporten mener det gjennom drastiske grep er fullt mulig å lykkes med hovedmålet om å fjerne all fattigdom. Mye læring kan hentes ved å studere de 10 landene som har lykkes best de siste årene, med en gjennomsnittlig reduksjon i fattigdom på over 90 prosent siden starten av 1990-tallet.
Afrikas manglende utsikt til å nå målene om ekstrem fattigdom, mødredødelighet og sanitærforhold er ekstremt bekymringsfull
– Tom Berliner, en av forskerne bak rapporten fra ODI
Vietnam klarte for eksempel å redusere fattigdomsraten fra 64 prosent i 1993 til bare 2 prosent 20 år senere, mens Nepal gjennom å doble sine helsebudsjetter per innbygger har oppnådd 75 prosent lavere svangerskapsrelatert dødelighet siden tidlig 90-tall.
Barnedødelighet
Ifølge rapporten ligger verden an til å kunne redusere svangerskapsrelatert dødelighet til 150 per 100.000 levendefødte innen 2030. Dette er likevel en dobbel så høy andel som det nye bærekraftsmålet på 70, og 90 prosent av disse dødsfallene vil skje i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia.
Afrika taper
Med dagens utvikling ligger Afrika sør for Sahara håpløst an til å nå de nye målene. Verdens fattigste kontinent har den raskest voksende befolkningen, der en prosentmessig relativt sterk økonomisk vekst skjer fra et tildels svært lavt nivå.
– Afrikas manglende utsikt til å nå målene om ekstrem fattigdom, mødredødelighet og sanitærforhold er ekstremt bekymringsfull. Dette kan ikke Afrika klare alene. Vi må se en betydelig økt bistand fra det internasjonale samfunnet for å sikre at Afrika ikke blir liggende langt etter i 2030, sier Tom Berliner, en av forskerne bak rapporten fra ODI, til Vårt Land.
LES OGSÅ: Etterlyser smartere mål
Tidlig innsats
Berliner mener det er helt avgjørende med tidlige tiltak dersom man skal ha den minste mulighet til å snu tunge trender og lykkes i løpet av de 15 årene fram til 2030.
– Etter tusenårsskiftet tapte det internasjonale samfunnet flere år med potensiell framgang for FNs tusenårsmål, fordi man i startfasen ikke klarte å samle seg og forplikte seg til nye tiltak og avtaler, sier Berliner.
For å ha noen sjanse til å lykkes, må myndigheter, privat sektor, internasjonale organisasjoner og det sivile samfunn jobbe kollektivt sammen mot felles mål.
– I tillegg må vestlige regjeringer omsider oppfylle gamle løfter om å gi 0,7 prosent av BNP til bistand. Dessuten er klimatoppmøtet i Paris senere i år nødt til følge opp intensjonene i de nye utviklingsmålene gjennom forpliktende vedtak om utslippskutt, sier Tom Berliner.
Regjeringen fornøyd
Norge har vært blant pådriverlandene i prosessen mot nye utviklingsmål. Regjeringen lyktes imidlertid ikke med sin opprinnelige strategi, der statsminister Erna Solberg i samspill med blant andre den britiske statsminister David Cameron arbeidet for langt færre og mer oversiktlige mål.
LES OGSÅ: Må forebygge verre kriser
Statssekretær Tone Skogen (H) sier at Norge likevel er godt fornøyd med kompromisset som 192 medlemsland i FN er kommet fram til. Regjeringen ser positivt på den sterke fattigdomsorienteringen, der ikke minst Tusenårsmålene for utdanning, mødre- og barnehelse, likestilling og miljø føres videre.
– Det ble flere delmål fordi bærekraftsmålene omfatter flere dimensjoner enn kun fattigdomsbekjempelse og sosial utvikling. Det inkluderer også målsetninger om økonomisk vekst, miljø og klima, samt stabilitet og godt styresett, påpeker Skogen.