Nyheter

Tre nye veldedige «lotterispill»

Seks veldedige organisasjoner står bak tre nye lotteri. Grensene mellom pengespill og lotteri er uklare.

– Postkodelotteriet er ikke et pengespill, men et lotteri, sier Ina Therese Toften i WWF Verdens Naturfond kontant.

– Det er en litt flytende overgang, ler Steinar Hatlestad, seniorrådgiver i Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Tre ulike lotterier med humanitære organisasjoner i ryggen har nå fått tillatelse til å operere i Norge: Postkodelotteriet, som WWF og SOS Barnebyer står bak, Fotolotto der pengene går til Right to Play, og Norgeslotteriet som er et samarbeid mellom Caritas, Utviklingsfondet og Regnskogfondet. I tillegg driver Røde Kors og UNICEF allerede lotterier.

– Forskjell på dette og andre lotterier

– Poenget er at man kan vinne noe, men halvparten av inntektene går til et veldedig formål. Det gjør at det er en stor forskjell på dette og andre lotterier, sier Toften.

WWF, som hun representerer, er mottaker av inntektene fra det såkalte Postkodelotteriet sammen med SOS Barnebyer. Heller ikke Caritas, katolikkenes hjelpeorganisasjon, mener det er problematisk for dem å få inntekter gjennom spill.

– Vi har søkt med tre andre organisasjoner, og inntekter fra dette lotteriet gir oss mulighet til å støtte de aller mest sårbare; mennesker som sulter på grunn av klimakrisen, er svaret kommunikasjonssjef Ellen Høvik gir Vårt Land per e-post.

Velger omstridt format

– Jeg tenker at å kjøpe lodd i postkodelotteriet som kan bidra til at SOS Barnebyer og vi kan gjøre en enda bedre jobb for mennesker og natur, er utelukkende til det gode, sier Toften.

Postkodelotterier drives i flere land, og går ut på at vinnerne er alle som har kjøpt lodd og er bosatt på postnummeret som trekkes. I Sverige har Postkodlotteriet vært i drift siden 2005, men har fått kraftig kritikk, blant annet for høye lederlønninger.

– Det kjenner ikke jeg til, sier Toften.

Ulike meninger med pengespill

Mens Norsk Tippings spill reguleres av Pengespilloven, går lotteridrift og bingo under Lotteriloven, selv om begge deler involverer at man setter penger på noe.

– I et lotteri kjøper man lodd, og så trekkes det en vinner derifra. I pengespill setter man ofte penger på et bestemt resultat, sier Steinar Hatlestad i Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Samtidig innrømmer han at folk legger ulike meninger i begrepet pengespill. Han støtter seg til jussen.

– Vilkårene i det enkelte lotteri og pengespill er forskjellen. Det dreier seg om vilkår, trekking av vinnere, og så videre, forteller Hatlestad.

Lotteriloven fastslår blant annet at omsetningen for hvert lotteri er avgrenset til 300 millioner kroner i året, og at 50 prosent av overskuddet skal gå til de humanitære organisasjonene, etter fradrag for gevinster.

Hvor stort er markedet?

Spørsmålet om hvor mye disse lotteriene kan tjene inn er fortsatt uklart. Til Bistandsaktuelt forteller Jimmy Vika, sjef for Right to Play Norge, at organisasjonen budsjetterer med minimale inntekter det første året.

– Men forretningsplanen legger opp til at lotteriet på sikt skal kunne generere betydelige inntekter til våre prosjekter, sa Vika.

Vika forteller også til Bistandsaktuelt at selv om nordmenn bruker betydelige penger på spill og lotteri, er det vanskelig å forutse om det er marked for tre nye lotterier. Også Toften i WWF er usikker.

Plass til alle

– Dette med veldedighetslotterier er jo helt nytt i Norge, og vi vet ikke etter en måned hvordan det blir tatt imot. Jeg tror det er en mulighet for oss, men tiden vil vise hvordan det slår an, sier hun.

Høvik i Caritas mener derimot at det er plass til alle de tre lotteriene.

– Alle de nye lotteriene er ulike i form, så det kan bety at det er plass til alle uten at det øker lotteriomsetningen, skriver hun.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter