Tre møter 
som skal redde verden

De tre toppmøtene i FN-regi de neste seks månedene kan endre verden til det bedre eller verre i kampen mot global fattigdom og klimaendringer.

– 2015 blir et avgjørende år, og verden har ikke råd til å feile­. Kloden er under dramatisk press på veldig mange områder. Aller mest setter klimaoppvarmingen mulighetene for å få milliarder av mennesker ut av fattigdom i fare, sier generalsekretær Anne-
Marie Helland i Kirkens Nødhjelp.

Glipper sjansen?

– Hvis møtene­ feiler, har vi gått glipp av en gedigen mulighet til å ta tak i dette­ århundrets største utfordringer­. Det vil i så fall kreve enormt mye å samle oss igjen rundt disse spørsmålene, sier daglig leder Andrew Preston i ForUM for Utvikling og Miljø.

Han kaller det et avgjørende tidspunkt for verdenssamfunnet når tre toppmøter nå skal ta stilling til finansiering av bistand, nye utviklingsmål mot 2030 og klimamål for de neste tiårene.

– Vi har i vår makt både å utrydde­ ­fattigdom og begrense den globale oppvarming til to grader Celsius. Men vi må handle nå. Vi må ville dette, vi må ha 
en felles plan, og vi må vite hvordan vi skal betale for det, sier Preston.

Han håper på modige vedtak om en bærekraftig utvikling, som i større grad enn tidligere tar tak i årsakene til fattigdom. Det trengs konkrete mekanismer mot ødeleggende gjeldskriser og multinasjonale selskapers skatteflukt, og lik tilgang til moderne og fornybar energi for alle i det nye lavutslippssamfunnet som må på plass.

LES OGSÅ: Blir neppe gjennombrudd

Henger sammen

Svikter topplederne på ett av de tre toppmøtene, vil det få dramatisk ringvirkninger. Verst vil de samlede konsekvensene bli dersom klimatoppmøtet i Paris flopper som i København i 2009. 
Målet er å få på plass en avtale­ som starter i 2020 for å kutte­ klima­utslipp og hjelpe utviklingsland til å tilpasse seg klimaendringene og få en bærekraftig vekst.

Ifølge en ny rapport fra britiske Climate and Development Network, vil mulighetene for å nå de nye utviklingsmålene fram til 2030 være små dersom ikke verdenssamfunnet lykkes med å vedta mer ambisiøse klimatiltak. Et stort og fattig land som Pakistan vil knapt ha sjanse til å utrydde fattigdom hvis fortsatt sterk klimaoppvarming utløser mer ekstremvær med hetebølger, vannmangel og andre problemer.

Uten drastiske vedtak i Paris­ er målet om å begrense klimaoppvarmingen til to grader i ferd med å glippe. Ifølge den nevnte­ rapporten vil en global temperaturøkning på tre til fem grader kunne­ øke fattigdomsraten i Asia og Afrika sør for Sahara med 80 til 140 prosent.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Sjelden mulighet

Også internasjonale eksperter mener utfallet på de tre toppmøtene vil få avgjørende betydning.

– Dette er helt klart vår generasjons­ beste sjanse til å få verden på rett kurs. Slike diplomatiske muligheter skjer knapt hvert tiår, og nå er disse møtene samlet på bare et halvår. Vi er nødt til å lykkes, sa økonomen og utviklingsaktøren Jeffrey Sachs nylig.

Den britiske spesialrepresentanten for klimaendringer, Sir David King, kaller klimaendringene den største trusselen mot menneskeheten. Han betegner 2015 som «mer kritisk for vår 
sivilisasjons framtid enn 1945», da FN ble etablert og planene for et fredelig Europa ble utmeislet etter to verdenskriger.

Neste måneds toppmøte i Addis­ Abeba om bistandsfinansiering utfordrer både de rike landenes vilje til å bidra med global solidaritet og fattige lands egen evne til å skape utvikling. Møtet­ skal prøve å demme opp for korrupsjon, stoppe skatteflukt og håndtere gjeld som utarmer fattige land. Kravene til de fattige landene er blant annet mer omfattende skatteinnkreving.

LES OGSÅ: EATs dobbelte budskap

Religiøse ledere

Pave Frans er blant de som tydeligst har 
utfordret moral og etikk i en verden med økende ulikhet og milliarder som lever i uverdig fattigdom. Paven skal delta på neste måneds FN-toppmøte i Addis Abeba, og flere religiøse ledere tar nå sitt sosialetiske ansvar på større alvor.

– Ikke minst mot klimaendingene ser vi en markant økt bevissthet blant religiøse ledere­ og trosbaserte aktører. Særlig er dette tydelig i Afrika og andre­ regioner­ der folk merker de negative­ effektene av klimaendringer på kroppen. Mobilisering av religiøse ledere er kjempeviktig – de har mange steder i verden en langt større innflytelse­både på befolkning og nasjonale­ myndigheter enn vi tror i det 
sekulære Norge, sier Anne-Marie Helland i Kirkens nødhjelp.

Hun sier verden nå står overfor flere vippepunkt, både positive og negative:

– For første gang i verdenshistorien har vi mulighet til å utrydde­ sult. Tusenårsmålene som utgår i år har hatt en stor og positiv effekt på mange områder. Nå er det helt avgjørende med nye og konkrete mål for 2030. Feiler vi nå, mister den livsviktige kampen mot fattigdom 
avgjørende fart, sier Helland.

LES OGSÅ: Ja til mer miljøglamour