Blir neppe 
gjennombrudd

– Min erfaring er at det minste felles multiplum man kommer fram til når over 190 land skal bli enige, dessverre ikke er godt nok.

Egeland har bakgrunn som 
visegeneralsekretær og nødhjelpskoordinator i FN, og har sett det ene toppmøtet etter det andre fisle ut i vasne kompromisser. Han mener beslutningene som tas under den kollektive FN-paraplyen ofte blir for dårlige.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Mot bunnen

– Det blir et kappløpt mot bunnen, ikke mot toppen, der de dårligste som regel­ får sette standarden. Vi ser stadig hvordan de rike landene ikke går med på tiltak som vil koste dem mye. Tilsvarende prøver land med voksende økonomier å undergrave punkter som kan påføre dem forpliktelser, mens autoritære regimer vil forhindre alle forslag som krever mer innsyn og åpenhet, sier Egeland.

LES OGSÅ: Tre møter som skal redde verden

Han mener ikke at de globale­ toppmøtene er uviktige, men at ulike «spoilere» får ødelegge slik at spriket blir stort mellom opphaussede forhåpninger og grå sluttavtaler.

– Det som skjer før og mellom disse profilerte møtene er vel så viktig, blant annet i form av rapporter og fakta som bringes fram og som kan virke mobiliserende­. Vel så viktig er de bilaterale avtalene­ mellom store aktører som USA, Kina, ASEAN-landene­, blant annet på klima, samt hva ulike humanitære og sivile aktører­ får til.

Klimafiasko

Egeland kaller klimatoppmøtet i København 2009 elefanten som fødte en mus, takket være overdrevne forventninger og et svakt dansk formannskap, og mener det er klokt at forventningene til 
Paris-møtet er mer forsiktige. Han håper­ at verdenslederne nå forstår og tar konsekvensene av alvoret­ i de temaene toppmøtene­ skal behandle, men betegner tidsånden som dårlig for internasjonalt diplomati og samarbeid.

– Klimaoppvarmingen er en eksistensiell krise for våre barn og barnebarn. Vi må finne helt andre og bedre finansieringsmåter for de fattigste og mest forpinte milliardene i verden. Vi 
må bli enige om hvilke utviklingsmål vi skal sette for de som nå er 200 ganger fattigere enn oss i snitt, i en verden med stadig større ulikheter. Vi kan jo håpe på uventede gjennombrudd på toppmøtene fordi alvoret nå er så stort, men erfaringen 
tilsier dessverre noe annet, sier Jan Egeland.

LES OGSÅ: Taper slagene, ­vinner krigen