130 land valgte stemmeseddelen med «Norway» på da FNs 193 medlemsland skulle velge to nye medlemmer til FNs sikkerhetsråd for årene 2021-2022. Landene som skulle inn, måtte ha minst 128 stemmer. Det oppnådde Irland og slår følge med Norge inn i rådet 1. januar. Canada ble den store taperen.

Den norske kirke hilser Norges inntreden i rådet velkommen. Sjefsbiskop Olav Fykse Tveit mener Norge må bruke posisjonen til fremme særlig to saker:

– Norge får nå en unik mulighet til å bidra mer direkte og aktivt for å fremme fred og menneskerettigheter. Det kan Norge gjøre med troverdighet og klokskap. Mange i verden har grunn til å forvente til det, sier Fykse Tveit.

Preses i Den norske kirke Olav Fykse Tveit har store forventninger til Norge nå som de trer inn blant de store supermaktene i FNs Sikkerhetsråd. 
Foto: Gorm Kallestad
Preses i Den norske kirke Olav Fykse Tveit har store forventninger til Norge nå som de trer inn blant de store supermaktene i FNs Sikkerhetsråd. Foto: Gorm Kallestad

Ble hele verdens doktor

Den 13 år lange valgkampen for setet i Sikkerhetsrådet har kostet nesten 30 millioner kroner, viser Utenriksdepartementets framlagte regnskap.

Da var det billigere å få valgt tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) til hele verdens doktor i 1998.

– Kampanjen for å få Gro valgt til ny generaldirektør i WHO, er beregnet til to millioner kroner, opplyste kampanjeleder Morten Wetland i Utenriksdepartementet til VG.

I tillegg til budsjettet på to millioner kroner, kom utgiftene som norske ambassader hadde med å markedsføre Brundtlands kandidatur.

Gro reiste verden rundt

For å vinne nok stemmer i WHO-rådet, la Brundtland ut på en omfattende valgkampturne. Hun besøkte statsoverhoder i Oman, De forente arabiske emirater, Bahrain, Angola, Botswana, Zimbabwe, Tanzania, Korea, Japan, Sri-Lanka, India, Bhutan og Algerie. Målet var å møte flest mulig av de 32 medlemmene i WHO-rådet

17 av de 32 landene måtte stemme for en kandidat for at vedkommende skulle bli valgt. I den siste og avgjørende runden fikk Brundtland 18 stemmer mens motkandidaten fikk 10.

Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) tok imot Gro Harlem Brundtland etter at hun ble valgt til ny leder for Verdens Helseorganisasjon (WHO) i 1998.
Foto: Knut Fjeldstad / NTB scanpix
Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) tok imot Gro Harlem Brundtland etter at hun ble valgt til ny leder for Verdens Helseorganisasjon (WHO) i 1998. Foto: Knut Fjeldstad / NTB scanpix

Måtte bruke fire runder

I 2000 ble Norge valgt inn i FNs sikkerhetsråd med et nødskrik.

Norge ble holdt på pinebenken hele valgkvelden. Først i fjerde valgomgang ble det klart: Norge fikk 115 stemmer, mens Italia fikk 57. Dette var akkurat nok til å sikre det nødvendige to tredels flertall.

Norge, Irland og Italia konkurrerte om de to europeiske plassene som var på valg. Irland fikk 130 stemmer i første runde, Norge 114 og Italia 94. Dermed manglet Norge to stemmer på å få de nødvendige to tredeler av stemmene, og det ble umiddelbart holdt omvalg mellom Norge og Italia.

Sammen med Irland da som nå

I den andre valgomgangen mellom Norge og Italia ble det heller ingen avklaring ettersom det ble krevd to tredels flertall eller 114 stemmer. Norge fikk 100 og Italia 70. I tredje valgomgang ble resultatet 110 mot 62 i Norges favør.

Til slutt ble Norge og Irland valgt, akkurat som ved årets valg. Norge har vært medlem av FNs sikkerhetsråd fra 1949 til 1950, fra 1963 til 1964 og fra 1979 til 1980.

Trenger friske hav

På pressekonferansen torsdag ble statsminister Erna Solberg spurt om regjeringen har flyttet på bistandsmilliarder for å sikre seg stemmene fra fattige land.

– Vi har jobbet strategisk med å bygge allianser for viktige saker for Norge, svarte Solberg, og trakk fram havsatsingen.

I 2017 la regjeringen frem en stortingsmelding om hav i utenriks- og utviklingspolitikken. Havmeldingen har tre satsingsområder: bærekraftig bruk og verdiskaping, rene og sunne hav og bærekraftig og blå økonomi i utviklingspolitikken.

– Norge trenger friske hav, og mange små land rundt om verden gjør det, for eksempel mange øystater, forklarte Solberg. Hun lanserte i 2018 et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi, som hun selv leder.

FN-ambassadør Mona Juul gikk tidligere i dag til FN for å stemme over de fem ledige plassene i Sikkerhetsrådet. 
Foto: Pontus Höök
FN-ambassadør Mona Juul gikk tidligere i dag til FN for å stemme over de fem ledige plassene i Sikkerhetsrådet. Foto: Pontus Höök

Fisket stemmer i Karibia

Hvem som stemte Norge inn i sikkerhetsrådet i år, er hemmelig. Men akkurat som Gro Harlem Brundtland gjorde det i 1997, så reiste Erna Solberg på besøk til viktige små land i årene før avstemmingen i New York.

Sommeren i fjor fløy Solberg til øystaten St. Lucia for å fiske karibiske stemmer. Her møtte hun 14 karibiske land for å drøfte hav og klima. Men like viktig under møtene ble Norges kamp for plass i Sikkerhetsrådet.

– Det er klart at dette er en av de tingene vi alltid snakker om når vi møter andre land. Og noen av disse landene har signalisert støtte til oss tidligere. Andre har ikke, så valgkamp er det alltid, sa Erna Solberg til NTB.

Klimakamp i Sikkerhetsrådet

Internasjonale direktør i Den norske kirke, Berit Hagen Agøy, har en forventning om at Norge vil løfte frem klima som en voksende krise.

– Klimakrisen slår innover verden, og vil i økende grad være et utgangspunkt for konflikter i årene som kommer. Derfor må Norge også bruke posisjonen til å fremme internasjonalt samarbeid om klimaløsninger som fungerer, sier hun.

 

LES MER:

• Håper Norge tar inn sikkerhetstrusselen som klimaendringer er

• Norges FN-verv kan bli preget av koronakonflikter