Sist gang Norge satt i Sikkerhetsrådet, i 2001-2002, la 11. september-angrepet i USA seg som en tung skygge over rådets arbeid. Denne gangen kan det bli koronapandemien som legger føringer for hvilke saker som havner på rådets bord.

– Pandemien kan skape svært mange sikkerhetspolitiske utfordringer, sier Solberg til NTB.

Torsdag inviterte hun og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til pressekonferanse etter at det sent onsdag kveld ble klart at Norge blir ett av Sikkerhetsrådets ti rullerende medlemmer fra årsskiftet.

Mange land sårbare

Solberg viser til anslag om at 83 millioner mennesker kan falle tilbake i ekstrem fattigdom som følge av koronapandemien. I Afrika er det nå utbredt frykt for at sekundærvirkninger som massearbeidsløshet og mangel på blant annet gjødsel vil føre til matmangel og sult.

– Alt dette skaper uro, både sosialt og sikkerhetsmessig. Og da vet vi jo at de som allerede har interesse av å spille på dette, kommer til å utnytte muligheten, slår statsministeren fast.

– Det kan være etniske konflikter, det kan være terrororganisasjoner. Mange lands demokratier er sårbare når de ikke greier å levere på basisutviklingen til folk. Velferdsutvikling er en forutsetning for sikkerhet. Dette henger sammen, føyer hun til.

Eriksen Søreide trekker fram at pandemien kan føre til flere internt fordrevne og flyktninger, fordi folk mister levebrødet der de bor.

– Slike ting er ofte en driver for konflikter. Det kan fort bli en kamp om ressurser, som igjen kan føre til mye politisk uro og ustabilitet. Dette må vi være veldig oppmerksomme på, sier utenriksministeren.

– For eksempel kan en statsleder nekte å godta et valgresultat som følge av pandemien. Vi ser allerede at mange land utsetter valg. I sårbare stater, der verken demokratiet eller det politiske systemet er veldig robust, er også rommet for at det kan bli utfordringer, ganske stort

– Fokus på helheten

– Hva kan Norge bidra med her?

– Vi må sørge for at fokuset holdes på helheten i dette, ikke de militære løsningene. Det er straksløsningene. Hovedfokuset må være på hva som er årsakene til konflikten, hvordan man jobber med dette, og hvordan man sørger for å stabilisere demokratier, sier Solberg.

– FN og Sikkerhetsrådet er en kjernen i dette arbeidet. Men vi må ha med oss resten, alle de globale og regionale bankene, internasjonale institusjoner og utviklingsorganisasjonene – samtidig.

– Hvilken klangbunn er det for denne typen tenkning i FN og Sikkerhetsrådet?

– Den tror jeg er økende. Men det er klart, Sikkerhetsrådets oppgave er jo ofte å jobbe med de akutte tingene. Men vi må sørge for å bidra gjennom dette til en bredere plattform, sier Solberg.

Bråstopp i Syria

Eriksen Søreide trekker fra Syria som et eksempel på hvordan koronapandemien har ført til en bråstopp i Sikkerhetsrådets arbeid med å få på plass en ny grunnlov, noe som kan bane vei for en løsning i det krigsherjede landet.

– Oppholdet i den politiske prosessen har ført til at regimet i Syria nå har kunnet styrke sine posisjoner. Det gjør det ikke enklere å komme til enighet om en grunnlov, slår hun fast.

Syria-konflikten er blant de sakene som etter alle solemerker kommer til å ligge på Sikkerhetsrådets bord når Norge trer inn etter årsskiftet.

LES OGSÅ:

Kirken store forventninger til Norge i Sikkerhetsrådsposisjon

Norge blir medlem i Sikkerhetsrådet

Advarte mot plass i FNs sikkerhetsråd