Tradisjonsrik menighet kaster seg på ny trend

– For oss har det vært en enorm styrke å ha en ressurssterk moderkirke i ryggen som støtter oss og deler ressurser og økonomi. Vi slipper å finne opp alt kruttet på nytt og får mye gratis som en nystartet forsamling, sier pastor Børre Pedersen i Pinsekirka Filadelfia Ålesund.

På søndag feiret han åpningsfest for Pinsekirka Sentrum, en nyplantet pinsemenighet i Ålesund sentrum som særlig retter seg mot unge voksne. Menigheten, der Pedersen er forsamlingspastor sammen med kona Lotte, står ikke på egne bein, men tilhører den tradisjonsrike pinsemenigheten Pinsekirka Filadelfia Ålesund og deres lederskap.

– Vi ønsker å være tydelige på at Pinsekirka Filadelfia Ålesund er én kirke på flere steder. Det betyr at vi har samme visjon, verdier og kultur, samtidig som vi får være kreative og gjøre ting som treffer målgruppen vår, sier Pedersen.

LES OGSÅ: Pinsemenighet blir «IMI-kirke»

Flerstedsmenigheter

De seneste årene har konseptet «flerstedsmenighet» blitt en ny trend i Pinsebevegelsen. Menigheter som Salt, Hillsong og Filadelfiakirken Oslo, er eksempler på kirker som har etablert seg på ulike steder, men som likevel har et felles lederskap for de ulike avdelingene sine.

Pastor Roger Skaug i pinsemenigheten Salemkirken Lørenskog mener utviklingen med flerstedsmenigheter er et skritt bort fra den tradisjonelle forståelsen av menighetens selvstendighet.

– Da nye menigheter ble startet tidligere, var de tilknyttet en sentral menighet i starten. Men målet var at de skulle bli helt selvstendige med et eget lederskap, forteller Skaug.

Pinsebevegelsen i Norge skiller seg fra mange andre kirkesamfunn ved at hver enkelt menighet er selvstendig. De sentrale organene har en rådgivende funksjon, men ikke en bestemmende myndighet. Tilliten til det lokale lederskapet har vært stor, samtidig som man har erkjent behovet for samarbeid gjennom en rekke fellestiltak, mener Skaug.

– Jeg tror det finnes noe bra i at de som kjenner området sitt best også har ansvar for det. Dessuten kan det være utfordrende at enkelte pastorer er ledere for mange menigheter. Hva gjør man for eksempel hvis det skjer læremessige avvik blant lederen i ett av de store nettverkene? Da vil det skjære langt inn i Pinsebevegelsen. Eller hva med nettverk som blir ledet fra utlandet?

Skaug understreker at han er positiv til at menigheter hjelper hverandre lokalt og at han ikke nødvendigvis er motstander av flerstedsmenigheter.

– Dette har vist seg å bære gode frukter. Men det har ikke blitt diskutert hvordan Pinsebevegelsen skal forholde seg til disse nettverkene, sier han.

LES OGSÅ: Forventer at de som stemmer gir pengegaver

Mer bærekraftig

Hovedpastor Vidar Godø i Pinsekirka Filadelfia Ålesund tror det er mer bærekraftig av nye menigheter forblir under lederskapet til modermenigheten enn at hver enkelt menighet skal bli helt selvstendig.

– Det gir en trygghet og enhet som er ufattelig viktig. Det er altfor mange som har blitt utslitt av å stå alene som leder på en liten plass med familie og full jobb ved siden av. Dersom vi skulle slippe noen ned fra et helikopter i skogen og si «klar deg selv» ville det vært uansvarlig, sier Godø.

Pinsekirka Filadelfia Ålesund er en av landets eldste pinsemenigheter og ble grunnlagt i 1916. I tiårene som fulgte ble det plantet nye kirker på mellom 13 til 15 steder med utspring fra Filadelfia. Mens kontakten med modermenigheten var god i begynnelsen, ble disse selvstendige på sikt.

– Det har gått bra med noen, men altfor få er fremdeles levende og oppegående i dag. Noen har blitt lagt ned, andre har blitt sammenslått med andre pinsemenigheter i området, forteller Vidar Godø.

Et eksempel er pinsemenigheten Betel Stranda. Utfordringer med å opprettholde driften har gjort at menigheten nylig har blitt nedlagt. Bygget er gitt til modermenigheten i Ålesund for at de skal starte en ny virksomhet på Stranda.

Godø er usikker på om det finnes fordeler ved at kirkene blir helt selvstendige.

– Hvis du ser rundt i Kirke-Norge er det en stor fare for at menigheter utvikler usunne trekk når de blir isolert fra andre. Økonomisk er det også fordeler med å tilhøre samme kirke på flere steder, sier Godø.

LES OGSÅ: Inntil 700 unge fyller fristilt kirke hver søndag

Har lyktes

Fra 2011 til 2020 har Pinsebevegelsen hatt som mål å plante 50 nye menigheter. Hittil har de lyktes med å starte 44, hvorav mange er flerstedsmenigheter.

– I Pinsebevegelsens historie har det aldri før blitt plantet så mange nye menigheter på så kort tid, sier Sigmund Kristoffersen, leder av Pinsebevegelsens lederråd.

Han er positiv til konseptet flerstedsmenighet, og avviser at dette er et steg bort fra troen på selvstendige menigheter.

– Det er nettopp ut fra tanken om den selvstendige menighet at disse nettverkene har blitt startet, siden Pinsebevegelsen har gitt rom for at selvstendige menigheter har startet nye menigheter under sitt lederskap.

– Kan det gjøre noe med maktstrukturen i Pinsebevegelsen at noen pastorer er ledere for store nettverk?

– Vi har tillit til de som er ledere og ser at de er flinke til å ta ansvar i det nasjonale fellesskapet. Men det er viktig å ha kontakt med disse så de kan bygge gode og sunne menigheter.

Kristoffersen forteller at ingenting er i veien for å diskutere forholdet mellom nettverkene og det store fellesskapet i Pinsebevegelsen, men påpeker at innlemmelsen av de nye menighetene har skjedd i tråd med Pinsebevegelsens retningslinjer for opptak.

---

Pinsebevegelsen

• Består av mer enn 330 lokale kirker over hele landet.
• Hver enkelt menighet er autonom og registrert som et selvstendig kirkesamfunn hos Fylkesmannen.
• Det vil si at hver enkelt menighet er selvstendig og velger styre (menighets- eller eldsteråd) og bærer et selvstendig ansvar for hele sin virksomhet.
• Til sammen er det over 40 000 voksne og barn som er medlemmer i Pinsebevegelsen i Norge.
• Lederrådet leder og representerer Pinsebevegelsen i Norge på nasjonalt nivå.
• Rådet har en rådgivende funksjon overfor pinsemenighetene.

---