Tør å ty til tårene

Statsminister Erna Solberg gråt etter terrorangrepene i Paris i fjor høst, og nylig sørget hun foran kamera da favorittartisten Prince gikk bort. Tidligere har statsledere som Gro Harlem Brundtland, Barack Obama, og til og med Vladimir Putin blitt fotografert med en tåre i øyekroken.

– Det krever et visst mot for å gråte offentlig, sier omdømmeekspert og rektor ved Høyskolen Kristiania, Trond Blindheim.

– Det at politikere viser hele følelsesregisteret offentlig, kan føre til at de får et godt renommé. De viser at de er mennesker med følelser, som alle andre.

LES MER: Erna Solberg advarer mot å gi islam skylden

Troverdig

Tårer kan vekke sympati blant publikum, men skal vi tro omdømmeeksperten, er det ingen grunn til å tro at politikerne bevisst presser frem tårene for å oppnå fordeler.

– Gråt er alltid ekte, men et smil kan være falskt, sier Blindheim.

– Man skal ha god opplæring som skuespiller, eller oppskåret løk i lommen, hvis man skal gråte uten at det er ekte. Gråt utløses alltid av sterke følelser, enten det er tristhet, glede eller sinne.

Også professor og valgforsker Frank Aarebrot, mener politikernes tårer er troverdige. Likevel har han hørt historier som tyder på det motsatte.

– Det gikk rykter om at både den preussiske statsministeren Otto von Bismarck og vår egen Christian Michelsen kunne gråte på kommando. Sistnevnte brukte visstnok tårene aktivt i forhandlinger med svenskene, sier Aarebrot, men påpeker at det ikke er sannsynlig at er såkalte «krokodilletårer» vi ser i øyekrokene til dagens politikere.

– Tårekanaler er ikke noe man har kontroll over, og med mindre man er en svært dyktig skuespiller, er nok gråten en naturlig reaksjon.

«Gråtekoner»

I Danmark har debatten rast om hvorvidt det er for lite handling og for mange tårer blant dagens politikere. Ifølge avisen Kristeligt Dagblad, hevder en debattant i et kommentarforum at Europa ledes av «gråtekoner». Også psykiater og samfunnsdebattant Henrik Day Paulsen mener det er behov for sterke ledere, ikke gråt, når Europa rammes av terrorangrep, skriver avisen.

– Det å vise følelser på vegne av folket er kanskje en del av politikerens oppgaver, sier Blindheim. Han ble selv rørt da en gråtende kong Harald talte til folket etter terrorangrepene 22. juli 2011. Også bildet av daværende statsminister Jens Stoltenberg i omfavnelse av Eskil Pedersen, AUF-lederen som overlevde massakren på Utøya, var med på å samle en befolkning i sorg.

– I en så alvorlig situasjon er det bedre å gråte enn ikke å gjøre det, sier Blindheim.

– Å prøve å holde tilbake ville virket rart.

LES MER: Dagfinn Høybråten: – Jeg har grått mine modige tårer

Sterke menn med store følelser

Selv Vladimir Putin, Russlands ubestridte machoikon, har blitt fotografert gråtende. Da han holdt sin seierstale på Den Røde Plass i Moskva etter presidentvalget i 2012, var det med tårevåte øyne.

– Jeg tror nok Putin gråter titt og ofte, men han gjør det sjeldent offentlig, sier Trond Blindheim.

– Russisk politikk har alltid vært preget av sterke menn, men når Putin gråter, tror jeg de fleste ser på ham som en mer ærlig politiker enn de gjorde før han viste følelser utad.

Putin er slett ikke alene om å felle tårer foran kamera. Etter skolemassakren i Newtown, Connecticut i 2012, tok Barack Obama til orde for strengere våpenlovgivning. Den amerikanske presidenten ble filmet og fotografert mens han tørket noen synlige tårer, og bildene av den sørgende statslederen gikk verden rundt.

LES MER: Obama skjerper våpenlovene

Modigere enn før

Man må ikke være så politisk korrekt at man ikke kan se dette i sammenheng med det faktum at det har blitt vanligere med kvinner i politikken, sier Frank Aarebrot.

– Det er vanskelig å se bort fra at menn tradisjonelt har vært oppfordret til ikke å gråte, noe som i utgangspunktet er skummelt. Det er det samme som å oppfordre folk til ikke å være empatiske. Heldigvis tilhører den kulturen den gamle skolen, og i dag er det vanligere også for menn å vise følelser.

Trond Blindheim tror også dagens politikere er mindre bundet av gamle normer som tilsa at empati var forbeholdt kvinner.

– Det er en god utvikling. I gamle dager skulle liksom ikke menn gråte, det var bare noe svake mennesker gjorde, sier han.

– Ledere skulle holde masken, og beherske situasjonen uansett hva som skjedde. Sånn er det ikke lenger. Kanskje dagens politikere er modigere enn gårsdagens.

Tegnestift i skoen

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland er blant dem som ofte har tatt til tårene i offentligheten. Ifølge Trond Blindheim bidro nettopp dét til å gjøre henne til et nasjonalikon.

– Brundtland fortalte jo at hun iblant puttet en tegnestift i skoen og presset tærne mot den for å la være å gråte, sier han.

– Følelsene satt løst hos henne. Hun kunne bli rasende i diskusjoner med Kåre Willoch, og gråt blant annet da Jan P. Syse døde. Det, i tillegg til at hun stilte opp og fortalte om seg selv i underholdningsprogrammer, bidro til å menneskeliggjøre henne.

LES MER: Dette er Gro

Så lenge situasjonen tilsier at det er naturlig å felle en tåre, mener Blindheim det ikke er noen grunn til å holde igjen.

– Jeg tror politikere bare vokser på det, med mindre man gråter på feil sted. Man kommer ikke unna med å gråte i tide og utide, sier han.

Også Frank Aarebrot tror det finnes grenser for når det er akseptabelt for politikere å gråte offentlig.

– Den legitime gråten er når man gråter på vegne av andres nød. Hvis man gråter fordi man selv er i vanskeligheter, fremstår det ikke lite positivt.