To giganter på godfot i ulik takt

Torsdag møtte Tysklands statsminister Angela Merkel Kinas statsminister og president i Beijing.

Pragmatiske Merkel oppmuntret til dialog og jevnlige samtaler om temaer som menneskerettigheter, sikkerhet, vitenskap og teknologi, men etterlyser bedre adgang for tyske produkter på det enorme, kinesiske markedet.

Iran-avtalen

En globalt orientert Merkel promoterte dialog om avspenning på den koreanske halvøy, og om atomavtalen med Iran etter at Donald Trump trakk USA fra avtalen.

– Jeg håper på atomnedrustning på Korea-halvøya, og vi har sett en lovende utvikling, sa Merkel.

Den tyske statslederen understreket samtidig at selv om Iran-avtalen ikke er perfekt, så fører alternativene til enda mer usikkerhet. Kinas statsminister var hakket skarpere i tonen:

– Oppsigelsen av avtalen er en trussel mot freden og stabiliteten i regionen, sa Li Keqiang.

LES OGSÅ: Kina rangerer borgere i nytt overvåkingssystem

To store

De to gigantene Kina og Tyskland er henholdsvis verdens største og fjerde største økonomi. Den kinesiske er drøye tre ganger større enn den tyske, men det er fortsatt stor ulikhet i velstandsnivå:

BNP per innbygger er over tre ganger høyere i den gamle industristormakten Tyskland enn i den fortsatt sterkt voksende industrigiganten Kina.

Gapet minker imidlertid raskt. I første kvartal i år var den økonomiske veksten i Tyskland beskjedne 0,4 prosent, mens Kina kunne oppvise en mer enn 16 ganger sterkere vekst på 6,6 prosent.

Handelskrig

Mens Beijing har vært på randen av handelskrig med Washington, er Tyskland og Merkel mer opptatt av å være en brobygger med gode forhold til Kina, også av hensyn til internasjonal sikkerhet, global klimakamp og en åpen verdenshandel.

Og mens Trump signaliserer en mulig tidobling på importavgiften på biler til 25 prosent, senker Kina sin biltoll fra 25 til 15 prosent.

Det er likevel betydelig irritasjon og skepsis i tysk næringsliv, som hevder det er ganske ulike spilleregler for henholdsvis kinesiske næringsframstøt i Tyskland, og tysk næringsaktivitet i Kina.

Statlig styring

En fersk studie viser hvordan kinesiske oppkjøp og investeringer i Tyskland er systematisk planlagt og samkjørt med de kinesiske myndighetenes agenda om å bli verdensledende innen visse nøkkelindustrier og teknologier.

Den kinesiske strategien «Made in China 2025» har utpekt blant annet luftfart, kunstig intelligens og industrielle roboter, høyhastighetstog og medisinsk teknologi blant ti nøkkelområder der de skal bli best.

Studien som omfatter 175 kinesiske oppkjøp i tyske selskaper mellom 2014 og 2017, viser at to tredjedeler av disse sammenfaller nettopp med de satsingsområdene der Kinas myndigheter sier landet skal bli best i verden.

Suksessformel

Kinas spesielle ettpartiregime med planstyrt markedsøkonomi har gitt en enorm vekst de siste tiårene. Det muliggjorde eksempelvis en femdobling av kinesiske investeringer i Europa fra 2008 til 2016, til over 35 milliarder euro.

De siste årene har Kinas økonomi vokst med rundt sju prosent årlig, etter en topp på 12 prosent vekst i 2010. Dette er veksttall dagens Tyskland ikke engang kan drømme om, men som landet har historisk erfaring med:

Det såkalte tyske økonomiske under, wirtschaftswunder, gav på 1950-tallet en årlig økonomisk vekst på nesten åtte prosent. Opp av krigsruinene vokste det fram et markedsstyrt industrilokomotiv som etter samlingen i 1990 også maktet å dra med seg Øst-Tyskland.

Nå er det for lengst Kinas statsstyrte lokomotiv med sine privateide vogner som drar mesteparten av den globale veksten.