Tilbyr IS-barna rom

Det ser ut som resten av nabolaget, rekkehus som ligger klemt mellom et eldresenter, et sett lavblokker og en barne- og ungdomsskole. Men disse rekkehusene på Nordstrand i Oslo er en del av Nanna Maries hjem, et tiltak fra Kirkens Bymisjon. Her finnes leiligheter der barn og foreldre kan bo i kortere eller lengre tid når de er blitt sendt dit av barnevernet. Her ønsker organisasjonen å ta imot barn av fremmedkrigere og nordmenn som har vært i Syria.

– Vi tenker at de først trenger medisinsk helsehjelp, og en stabilisering, med søvn, mat, og hygiene, etter å ha vært i en veldig dramatisk situasjon, sier Heidi Brynhildsen, som er virksomhetsleder på stedet.

Det som skal til for å leve et vanlig liv

Leilighetene er fylt med leker, kjøkkenskap, TV – det meste som trengs for å leve et vanlig liv, men også kontorer der Bymisjonens ansatte kan snakke med familiene og utrede barna og samspillet mellom dem og foreldrene. Det finnes til sammen 18 sentre for foreldre og barn i Norge.

13 drives av det offentlige, mens fem drives av ideelle organisasjoner. Flere av dem har også erfaring med at foreldre får sone hos dem – dersom barnevernet vurderer det slik at det er best for barna å være sammen med foreldrene.

– For de mødrene som skal rettsforfølges og sone dommer i Norge, kan vi være et sted der de kan sone. Men da er det under forutsetning av at politiet, barnevernet og Kriminalomsorgen godkjenner det, sier Brynhildsen.

LES MER: Røde Kors klare for å hente IS-barna

– Vi kan anta at de har store traumer

Hun innrømmer imidlertid at barna fra Syria vil gi nye utfordringer. Senteret har aldri tatt imot barn og kvinner i en lignende situasjon før, og heller ikke barn med denne bakgrunnen.

– Vi kan anta at de har store traumer, og vi regner også med at mange er underernærte og har ulike skader, som vil gjøre at de trenger medisinsk hjelp når de kommer hjem. Vi kan være en del av løsningen. Det viktige for oss er at vi kan samarbeide med andre instanser, for eksempel medisinsk ekspertise, sier Brynhildsen.

– Vi kan ikke vite på forhånd

Andreas Høstmælingen er fagdirektør i Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) i Oslo. Han understreker at hvert barn vil ha sin egen historie og utfordringer.

– Vi kan ikke vite på forhånd at alle barna kommer til å trenge det ene eller det andre, sier han.

Høstmælingen legger mye vekt på at barna får omsorg, og at det gis hjelp og veiledning til foreldrene eller andre omsorgspersoner.

Han peker på at det vil være en stor belastning for barna å skilles fra foreldrene dersom disse må gjennom rettsvesenet.

– Uansett hvorfor barn og foreldre skilles, er det slitsomt og vanskelig for alle parter. Barn er jo glad i foreldrene sine, og knyttet til dem, uansett om de blir utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, sier Høstmælingen.

LES MER: Redd Barna: Også IS-barnas mødre må hjem

– Vi er godt rigget

Barneombud Reidar Hjermann skrev mandag en kronikk i Aftenposten der han skrøt av det norske hjelpeapparatet, og argumenterte for at Norge er godt rustet for å hjelpe disse barna. Høstmælingen har ikke selv lest innlegget, men er enig i at det norske apparatet er sterkt.

– Vi har et godt utbygd barnevern, psykisk helsevesen, og så videre. Vi har jo også en kompetansesektor, som vi i RBUP, RVTS (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) øst og RVTS sør også hører til. Vi er godt rigget til å tilby kompetanseheving til disse tjenestene når de har behov for det, sier han.