Nyheter

Tidligere KrF-topp har mistet troen på åpne grenser

Emil André Erstad gikk fra KrFU til tankesmien Agenda. Arbeidet med den nye boka «Farvel, Syria» har gjort ham mindre liberal i flyktningpolitikken.

Bilde 1 av 2

«Et opplysningsprosjekt». Dét kaller den tidligere lederen i Kristelig Folkepartis Ungdom sin nye bok, Farvel, Syria: Om et folk på flukt». Boken har han skrevet som rådgiver for internasjonale spørsmål i tankesmien for sentrum-venstre i norsk politikk, Agenda.

– Det er for mange, både vanlige folk, men også politikere, som vet veldig lite om flyktningsituasjonen. Det gjelder både ­regelverket – hva som er en kvote­flyktning, hva som er en asyl­søker – men også hvordan flyktningene har det, hva slags forhold de lever under og hvordan situasjonen er i nærområdene.

ERLING RIMEHAUG: «Den brutale sannhet er at vi ikke kan ta imot alle»

Alle flyktninger bor ikke i leire

– Hva er konsekvensen av det?

– Det har skapt en ugrunnet flyktningpanikk. Mange mener veldig mye uten å ha faktagrunnlaget på plass. Særlig at politikere gjør det er alvorlig, for når de ikke vet hvordan situasjonen faktisk er klarer de heller ikke å vedta de beste løsningene som ville hjulpet flyktningene mest.

– Kan du gi et eksempel?

– Mange politikere snakker om flyktningene i nærområdene som om alle bor i flyktningleirer. Det er ikke sant. De aller fleste bor rundt om i de store byene. Det gir helt andre utfordringer og problemer. Vi må vite det for å kunne hjelpe der det trengs mest.

VERDIDEBATT: – Innvandring og religion truer ikke velferdsstaten

–Kan ikke ha åpne grenser

– Du kommer med mange politiske forslag i boken. Hva er det viktigste?

– At vi må ta imot flere kvote­flyktninger. Da vil vi kunne hjelpe flere av de svakeste gruppene, minoriteter, krigsskadde og ­andre som ikke har ressurser og penger til å komme seg til Europa på egen hånd. I tillegg mener jeg vi må diskutere mer hvordan vi kan hjelpe til i nærområdene, ikke om vi skal gjøre det.

– Har du endret noe politisk standpunkt mens du arbeidet med boken?

– Ja, jeg har i større grad innsett at internasjonal beskyttelse er et knapphetsgode. Derfor kan vi ikke bare ha åpne grenser og si at alle som vil hit bare kan komme. Vi må velge ut dem som trenger det mest. Før jeg begynte på boken var jeg nok litt mer internasjonalist, snakket om nestekjærlighet og humanisme som argument for åpne grenser. I dag tenker jeg at det også er nestekjærlighet i det å ville ivareta internasjonal sikkerhet og trygghet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter