Teologiens ‘Mor Afrika’

– I dag ser jeg unge kvinner snakke om menstruasjon på TV her i Ghana. Det gjør meg så glad! Jeg tror afrikanske kvinnelige teologer har gitt en stemme til mange kvinnesaker som er tabu.

Mercy Amba Oduyoye snakker entusiastisk inn i en sprak­ende telefonlinje fra Ghana i Vest-Afrika. På folkemunne kalles hun «den afrikanske kvinneteologiens mor». Kvinnen som fyller 84 år i oktober høres sprek ut som en 20-åring. Med klar og kraftfull stemme snakker hun om menstruerende kvinner som om hun selv hadde vokst opp i en tid der den slags for lengst var ufarliggjort.

Det er derimot langt fra virkeligheten på store deler av det afrikanske kontinentet. Ifølge Oduyoye ble ghanesiske skole­jenter senest i år nektet å gå til skolen. På veien dit måtte de krysse en elv, men fordi de hadde mensen fikk de ikke gå i nærheten av elva av mennene i landsbyen. De ble sett på som urene.

– Forskjellen er at før i tiden var alle – både menn og kvinner flaue over å snakke om slikt. Det aksepterer ikke unge afrikanske kvinner lenger. Nå tar vi kampen, sier hun.

LES OGSÅ: For Amina Wadud er spørsmålet om Gud er kvinne eller mann uvesentlig

Afrikansk pioner

Den ald­r­ende damen er en epoke­gjørende skikkelse i den afrikanske kristne­ verden. I 1963 ble hun den første afrikanske kvinnen som tok en universitetsgrad i teologi, og i 1987 ble hun den første svarte kvinnelige visegeneralsekretæren i Kirkenes Verdensråd. I samme periode utviklet hun det som skulle bli en ny og banebrytende disiplin: afrikansk kvinneteologi.

– I min tid hadde vi mange vestlige feministteologer. De rettet søkelyset mot viktige, universelle kvinnesaker som likestilling. Men, jeg oppdaget raskt at afrikanske kvinner hadde mange­ utfordringer som var særegne for dem, og som ikke ble fremmet av feministteologene, forklarer Oduyoye.

Denne erkjennelsen satte startskuddet for fire bøker og nærmere 100 artikler om svært kontroversielle og tabubelagte kvinnespørsmål i det afrikanske samfunnet. Teologen snakket fritt om kjønnslemlestelse, hiv/aids, undertrykkende ekteskapsinngåelser og voldtekt – alt med bibel i hånd.

– Den teologien jeg jobber med konsentrerer seg om hvordan religion og kultur i vår egen del av verden påvirker afrikanske kvinners liv, sier pioneren.

LES MER OM VÅR SOMMERSERIE: Upopulære pionerer

Misjonærene

Den afrikanske kvinneteologien som Oduyoye har utviklet er en sammensmeltning av feministteologi, svart teologi, samt en kritisk analyse av kvinners posisjon i de tradisjonelle afrikanske kulturene. Den er kritisk til misjonærenes rolle i Afrika, til kirkens tradisjonelle, «hvite» innflytelse på kontinentet og til kirkens lære om forholdet mellom mann og kvinne. Samtidig lar hun heller ikke kvinneundertrykkende trekk ved hennes egen kultur få slippe unna, og har blant annet kritisert afrikansk folklore for bare å fremstille kvinner som mødre, hustruer eller hekser.

Likevel understreker hun at de tidlige misjonærene må ta en stor del av skylda for at afrikanske kvinner har blitt marginalisert.

– I Ghana var det helt vanlig med kvinnelige stammehøvdinger.­ Men koloniherrene og misjonærene umyndiggjorde dem fordi de selv mente­ de bare kunne forhandle med menn.

Hun anklager dessuten misjonærene for å innføre strenge normer for kvinners tekkelighet, som ikke var en del av den tradisjonelle afrikanske kulturen.

– «Kle deg slik, kle deg sånn – dekk til skuldrene.» De var så opptatt av hvordan vi kledde oss, og insisterte på å endre oss. Men i dag er det mange afrikanske kvinner som ikke lenger vil ­akseptere de kleskodene som kristne og muslimer prakket på oss.

LES OGSÅ: Thailands første buddhistiske nonne

Gud som kvinne

Et av Oduyoyes livsverk har vært å etablere­ en studiesirkel for afrikanske kvinnelige teologer. Her studerer de Bibelen sammen og tolker den på en måte som frigjør afrikanske kvinner fra en mannsdominert kultur, innført både av Den hvite mann og afrikanere selv. Hun forteller om mange kvinner som aldri selv hadde lest Bibelen før de ble kjent med studiesirkelen, men som når de fikk muligheten raskt oppdaget radikale måter å forstå den på, stikk i strid med tradisjonelle tolkninger.

– Som lignelsen om den urettferdige dommeren, sier teologen.

Hun viser til bibelhistorien fra Lukas-evangeliet, der en hensynsløs dommer gang på gang avviser bønnene fra en enke som søker rettferd, men som til slutt innfrir kravet for å få fred fra henne. En klassisk tolkning av lignelsen er at den forteller oss om viktigheten av å være tålmodig og utholdende i sine bønner til Gud, og aldri gi opp troen. I studiesirkelen til Oduyoye vokste det derimot raskt fram en annen måte å lese historien på.

– Kvinnene i studiesirkelen leser lignelsen som at dommeren er hele menneskeheten, mens enken som ber er om rettferdighet er Gud – i kvinneskikk­else. Gud banker på døren til våre hjerter og ber oss om å gjøre det rette: Yt kvinner rettferdighet nå! forklarer Oduyoye entusiastisk og legger til:

– Det krever en kvinne for å oppdage det perspektivet.

– Hvorfor kjempe for kvinners rettigheter gjennom teologien? Hvorfor ikke gjennom politikken?

– Vi afrikanere er veldigreligiøse. I mitt eget kjære Ghana tar vi kristendommen svært alvorlig. Du blir ikke lyttet til med mindre du kan finne legitimitet i Bibelen for det du mener .