Tenåringsjenter de største taperne

Organisasjonen Plan International har intervjuet 1.000 jenter i aldersgruppene 10–14 år og 15–19 år i tre av verdens verste pågående kriser og konflikter.

Svarene tegner et bilde av unge jenter som får store tilleggsproblemer utover det alle opplever når krig og konflikt river familier opp fra sin normale tilværelse.

Flere fellestrekk

– Tenåringsjenter er blant alle mest utsatte ofrene i humanitære kriser, med til dels katastrofale følger. Undersøkelsen avdekker flere fellestrekk jenter sliter med i så ulike konflikter som Sør-Sudan, leirene for rohyinga-flyktninger i Bangladesh og i området rundt Tsjadsjøen, sier programsjef Mads Almaas i Plan International Norge.

LES MER: Bistand som ekstremsport

Undersøkelsen viser at jentene på grunn av sitt kjønn er ekstra utsatt:

• 70 prosent av jentene i undersøkelsen har opplevd kjønnsbasert vold. Til sammenligning har 35 prosent opplevd dette globalt.

• Spesielt i Sør-Sudan og regionen rundt Tsjadsjøen frykter jentene både væpnede menn i områdene, og vold innad i familien.

• Én av fire av de spurte jentene i Sør-Sudan hadde hatt selvmordstanker det siste året.

• Både i Sør-Sudan og regionen rundt Tsjadsjøen går bare omtrent halvparten av jenter mellom 15 og 19 år på skolen. Blant rohingya-jentene er tallet nær null.

LES MER: Kvotering gir politisk makt

Seksualisert vold

Undersøkelsen bekrefter at mange av jentene er bekymret for å bli kidnappet av væpnede grupperinger og utsatt for seksualisert vold, trafficking og barneekteskap. En 18 år gammel rohyngia-jente som er intervjuet i rapporten, forteller at en venninne av henne ble drept av en ung gutt som først hadde misbrukt henne.

Samtidig som jenter i denne alderen er ekstra utsatt for seksuelle overgrep, er de i omfattede grad også offer for kulturelle normer innad i familien. Lav skoledeltakelse henger til dels sammen med at i flere kulturer blir kvinners rolle definert til å primært å skulle utspille seg innenfor hjem og familie, mens skolegang betraktes som bortkastet siden hun skal giftes bort og forsørges.

– Moren min lar meg ikke gå på skole. Jeg er nødt til å høre på henne. Hun sier at jenter ikke trenger å studere, at de må gjøre oppgaver hjemme. Derfor får jeg ikke gå på skolen, forteller en rohingya-jente (12) i rapporten.

LES MERR: Kvinneopprør på film

Blir isolert av familien

– Jeg besøkte nylig Niger i Vest-Afrika, der både frykt for sikkerheten og kulturelle normer gjør at tenåringsjenter i stor grad blir isolert hjemme og knapt får gå ut. En av grunnene er at foreldrene frykter den sosiale fordømmelsen dersom jentene skulle bli gravide uten å være gift, sier Mads Almaas i Plan.

Han påpeker at selv om det i denne type kriser er vanskelig å komme utenfra og endre på eksisterende kulturelle normer og praksiser som påfører jentene ekstra belastninger og sterkt begrenser deres frihet, så må det legges til rette for å redusere de skadelige effektene av dette.

– Man kan for eksempel tilby særlige tiltak som gjør det tryggere for jenter å gå på skole eller få yrkesopplæring, slik at foreldre opplever det som trygt å sende dem dit til tross for kulturelt betingede bekymringer og normer, sier Almaas.

LES MER: Sterke menn vinner fram

Utsatt for depresjon

Ifølge rapporten er unge jenter mer utsatt for depresjon og har dårligere psykisk helse enn andre grupper

– Selv om tenåringsjenter er blant de største ofrene i kriser, lytter ikke lokalsamfunn, myndigheter eller humanitære organisasjoner til deres behov. Verdenssamfunnet feiler i oppfølgingen av tenåringsjentene. Det er uakseptabelt og skammelig, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.

Hun mener at det internasjonale samfunnet og de humanitære organisasjonene radikalt må endre deler av sitt hjelpearbeid med økt tilrettelegging for tenåringsjenter, og de nye tiltakene må skje raskt.