– Teknologi truer menneskeverdet

– Før ble man henvist til kloke koner og strikkepinner, men det gikk ofte veldig galt. Abortloven har betydd av man kan ta abort under trygge forhold. Abortene vil bli tatt uansett, sier kvinnepolitisk talsmann i Sosialistisk Venstreparti (SV), Åshild Pettersen.

I dag er det 40 år siden abortloven ble en det av norsk lovverk. Mange, slik som Pettersen, mener abortlovgivningen har betydd mye for norske kvinner. Andre advarer derimot mot at lovgivningen også åpner for et sorteringssamfunn.

– I hele Vesten ser vi et paradigmeskifte der forestillingen om menneskelivet er «hellig» og mennesket har et iboende menneskeverd er på vikende front. Alternativet som seiler opp er ideen om at det er kvaliteten på menneskelivet som gir det verdi, skriver KrF-politiker og forfatter av boken Uønsket, Erik Lunde, på e-post til Vårt Land.

LES MER: Avskaffer abortforbudet

Etterlyser debatt

Lunde etterlyser en debatt om utviklingen.

– Ny teknologi gjør det mulig å vite stadig mer om fosteret på et stadig tidligere tidspunkt. Dessverre ser vi at denne muligheten brukes til å velge mennesker med bestemte egenskaper bort.

Han mener at den klassiske etikken som lå til grunn for retten til liv nedfelt i menneskerettighetene, byttes ut med en «livskvalitetsetikk» der vi bevisst og ubevisst nedgraderer verdien til mennesker med sykdom, funksjonsnedsettelser og høy alder.

Ifølge Lunde er «livskvalitetsetikken» allerede en viktig del av den norske abortloven. Denne etikken gir menneskeliv med sykdom og funksjonsnedsettelser et svakere rettsvern enn andre fostre.

– Enkelte vil hevde at genteknologien, slik som DNA-testing av fostre og lignende, er med på å forhindre smerte for det potensielle livet, samt foreldre. Er ikke dette et gode?

– Så lenge vi er føre-var, er medisinsk teknologi som gjør det mulig å behandle og kurere sykdom, utelukkende av det gode. Imidlertid er det en vesensforskjell å utrydde sykdom gjennom å hindre mennesker med bestemte sykdommer, funksjonsnedsettelser og egenskaper å bli født, skriver han.

LES MER: Slik liberaliserer de bioteknologien

Ikke bekymret

Kvinnepolitisk talsmann i Sosialistisk Venstreparti, Åshild Pettersen, ser i motsetning til Lunde ikke like mørkt på fremtiden. Hun mener at medisinske fremskritt i all hovedsak er positive, og tror ikke nordmenn ønsker et samfunn der man designer det perfekte barnet.

– Men vi er litt bekymret for at vi vet lite om de langsiktige konsekvensene av den nye teknologien på kvinnekroppen. Med innføring av nye metoder er det nødt til å følge med forskningsmidler og langsiktig forskning på helsemessige konsekvenser, sier hun.

– Men skal man ikke også ta hensyn til livsretten til fosteret?

– Er fosteret i stand til å leve utenfor livmoren? Man må kunne anse det som viktigere å sette kvinnens helse først. Men det er klart at det går en grense, sier hun.

«Tingliggjøring». Professor i medisinsk etikk ved NTNU, Berge Solberg, forteller at i kraft med den teknologiske utviklingen blir vi i større grad i stand til å oppdage sykdom og funksjonshemning.

– Samtidig har vi også blitt mer oppmerksomme på mulighetene for å velge bort barnet, samt bruke teknologiene på en måte som vi ikke liker, sier han.

– Representerer et stadig mer materialistisk syn på mennesket en trussel for det kristen-humanistiske idealet om mennesket?

– Det er noe vi frykter. Filosofen Habermas formulerte det slik: Forstår vi mennesket som «lagd» istedenfor som «å være til», oppstår det en naturlig følelse av at mennesket blir en ting, stikk i strid med det humanistiske idealet. Habermas kritikk er særlig rettet mot genetisk forbedrede mennesker.

Ifølge Solberg, advarte Habermas mot å la mennesker med bestemte formål som fyller bestemte roller.

– Det ligger i vår natur at vi engster oss for teknologi som tukler med menneskelivet. Det er likevel lite som tyder på at vi er der.

Trenger ny debatt

Forsker ved Menighetsfakultetet, Eivor Andersen Oftestad, mener det er mye som har skjedd med den offentlige debatten siden diskusjonene på 1970-tallet.

– I dag er det tilsynelatende konsensus at dagens abortlov er det beste alternativet som løsning på et etisk dilemma. Det er viktig at hver generasjon spør seg om dette er så selvsagt.

Hun mener at loven ble kjempet frem i en bestemt historisk sammenheng og at det er denne sammenhengen som fremdeles trekkes frem når selvbestemt abort blir diskutert i dag. Fremdeles er det historiene om bakgårdsabortene som fortelles når abortloven 40 år markeres.

– Det er selvsagt en situasjon ingen vil tilbake til, men det er samtidig veldig viktig å oppdatere situasjonsbeskrivelsen. Vi må ta på alvor at det er en ny situasjon i dag, både med ny kunnskap om fosteret, nye sosiale vilkår og nye bioteknologiske muligheter.

Når det gjelder abortpraksisen spesielt, mener hun det den finnes en særlig utfordring i «vår del av verden»:

– Et materialistisk syn på mennesket i kombinasjon med stadig økte muligheter fører til en seleksjon av mennesker, og en illusjon om kontroll over livet. Denne illusjonen er ikke god for oss.