– Stadig oftere stopper dommerne opp når et vitne forklarer seg, og spør: jeg ser at du ler, hvorfor det? Og da kan vitnet fortelle at det er ekkelt å snakke om, og de ikke helt har kontroll på følelsene sine, sier Ellen Wessel.

Hun er psykolog og foreleser for både politi og dommere, og har skrevet doktorgrad om troverdighet og vitnepsykologi. Wessel mener problemet ligger i at de som har andre reaksjoner enn gråt, blir ansett som mindre troverdige – fordi gråt er den forventede reaksjon.

Traumatiserte gråter ofte mind

– Folk reagerer på forskjellige måter. De som viser minst følelser, faller uheldig ut. De som har opplevd gjentatte traumer, særlig barn, er ofte blant de som gråter minst. Man får en emosjonell avflating, sier hun.

LES MER: Arne Viste får ikke prøvd saken sin på nytt

Skaper en automatisk sympati

Det er gjort flere klasseromsstudier om dette fenomenet, særlig i USA.

– Resultatene fra studien der man brukte en Fmri-scanner indikerer at gråt skapte en automatisk respons av sympati for de fornærmede, sier Wessel.

Hun peker på et biologisk motivert instinkt blant mennesker – den samme som gjør at hvis barnet ditt gråter, vil du komme det til unnsetning, uansett grunn.

– Da blir vi mindre kritiske til innholdet i forklaringen, sier hun.

Hvilke følelser du viser når du står i denne boksen, kan være avgjørende for om du blir trodd. Her fra Kristiansand tingrett. 
Foto: Tor Erik Schr der
Hvilke følelser du viser når du står i denne boksen, kan være avgjørende for om du blir trodd. Her fra Kristiansand tingrett. Foto: Tor Erik Schr der

Tiltalte kan også få sympati med gråt

Fenomenet gjelder ikke bare offerets forklaring. En mann som er tiltalt for voldtekt, vil ifølge forskningen få i snitt to år mindre straff hvis han gråter og forteller at han trodde offeret «likte litt røff sex». Kommer han med samme forklaring i en nøytral tone, og spesielt med nervøs latter, får han ikke samme rabatt.

– Det at han gråter, mener dommer og jury viser selvinnsikt, anger, og at det er mindre gjentakelsesfare, sier Wessel.

Men i en slik situasjon kan et nøytralt følelsesregister eller nervøs latter være naturlig.

– For den tiltalte, som trodde dette var frivillig sex, kan hele situasjonen virke absurd, og da kan man få en slik reaksjon.

LES MER: Stålsett måtte trøste Tekle: – Ikke gråt

Slagside begge veier

Når tilliten først er etablert, får man en slagside der man begynner å lytte selektivt til personens beretning for å bekrefte den hypotesen man allerede har.

– Man ser ikke svakhetene i historien. Og motsatt, hvis man etablerer en følelse av at personen er utroverdig, lytter man selektivt etter svakheter, sier Wessel.

Å le kan ha en dempende effekt

Men når dommere de siste årene har begynt å spørre ut vitner om hvorfor de har en bestemt følelsesmessig reaksjon, har det en positiv effekt, sier psykologen.

– Da forteller de gjerne at dette er ekkelt å snakke om, siden de må gå i detaljer. Å le kan ha en dempende effekt på vonde følelser. Da ber dommerne retten ta hensyn til det, og det kan ha en god effekt på rettssikkerheten.