Nyheter

Tar avstand fra ateist-hets

Mens tusen mennesker sang lovsang i Kristiansands borgertog 17. mai, ble elleve humanetikerne kastet vann på og ropt etter. – Dette er majoritetens angrep på minoriteten, sier religionssosiolog.

Bilde 1 av 2

«Da jeg flyttet til Kristiansand tenkte jeg at fordommene om det religiøse Sørlandet var overdrevet og utdatert. På 17. mai, på vei gjennom Kristiansands gater, forsto jeg hvor naiv jeg har vært», skriver Emilie Hesselberg i et leserinnlegg som er delt, lest og kommentert av titusener på sosiale medier det siste døgnet.

'Jesus elsker alle barna'

Hesselberg gikk for første gang under fanen til Human-Etisk Forbund (HEF) i borgertoget i Kristiansand på 17. mai. Hun har bodd i sørlandsbyen i ett år, og har merket lite til det såkalte «bibelbeltet» før grunnlovsdagen.

– Gjennom hele byen var det små og store grupper med både ungdom og godt voksne som ropte religiøse fraser, lo og kastet vann på oss elleve som gikk bak HEF sin fane. Ifølge de som gikk med meg var dette innøvd tradisjon, og for meg føltes det hele veldig planlagt der de stod med vannpistoler og megafon. Jeg ble helt sjokkert over at ingen hadde skrevet om det før, sier Hesselberg.

Hun er overrasket over at 17. mai blir brukt som en anledning for å markere seg religiøst.

– Borgertoget er en mulighet til å vise frem mangfoldet i byen. Det skal ikke være en arena for debatt og konflikt. Det er stor forskjell på de som gir uttrykk for sin egen kjærlighet til Gud, og de som retter det som en hets mot oss. Man kan ikke akseptere denne formen for hån, selv om det blir pakket inn i en religiøs pakke av folk som synger «Jesus elsker alle barna».

LES OGSÅ: Utvikler ny trospolitikk – vil ha innspill

Over tusen

Mens det kun var elleve personer som gikk bak HEF sin fane, var det i år rekordstort oppmøte under fanen til det felleskristne nettverket Ungdom Sammen for Byen (USB). Over tusen kristne ungdommer gikk bakerst i toget og sang lovsanger så det runget gjennom byens gater.

– I Kristiansand de siste fem-seks årene, har det vært en slags stille vekkelse. Vi ser at byens ungdomsarbeid har vokst og frukten er at USB samler flere. For to år siden var vi omtrent 600 som møtte opp på arrangementet 16. mai, i år var det 1400, forteller en av lederne av USB, Lars Ivar Bratsberg.

Han var ikke selv tilstede under borgertoget, men har lest innlegget til Hesselberg, og synes opplevelsen er trist.

– Det er viktig å understreke at dette ikke var oss, og som hun skriver selv var det nok ikke bare «barn av Jesus» som stod for hetsingen. Men det er selvsagt aldri greit. Det kan godt være steile fronter her nede av og til, men jeg tror det handler mer om at ungdom generelt er klikkete enn hva man tror på. Menighetene samler mange ungdommer som tror forskjellig og er gode på dette. Likevel tviler jeg ikke på at det finnes kristen ungdom som har vært altfor harde mot andre, selv om jeg tror det i større grad gjelder folk som er eldre enn ungdomsalder.

Han forteller at USB er opptatt av at de unge skal være stolte av troa si.

– Vi vil gi dem frimodighet for troa si, og gjøre de stoltere av å være kristne. Samtidig må vi tåle å høre at andre mener vi tar feil.

Kristen mobb

Religionssosiolog ved Universitetet i Agder, Ida Marie Høeg, mener hendelsen Hesselberg beskriver er et uttrykk for at majoriteten angriper minoriteten.

– Tydeligvis har nasjonaldagen og fellesskapsfølelsen tippet over og frembrakt diskriminerende og sjikanerende oppførsel. Vanligvis er det muslimer som opplever å bli ekskludert fra det nasjonale fellesskapet, nå var det livssynshumanister. Sterke følelser av å tilhøre majoriteten i dobbel forstand, både det nasjonale og kristne fellesskapet, slapp den kristne mobben fri. De omgjorde 17. mai-feiringen til en kamparena for kristen majoritetskultur. En nasjon som rommer ulike religiøse og livssynsmessige grupper ble tydeligvis truende, sier Høeg.

Hun peker på det spesielle ved å bruke en anledning som grunnlovsfeiringen til å gi uttrykk for disse holdningene.

– Man feirer grunnloven som gir minoritetene beskyttelse, også livssynshumanister. Her skrumpet det store fellesskapet inn og ble majoritetens feiring. Majoriteten som på ingen måte har grunn til å føle seg truet. Her viser man avsky og forakt overfor en livssynsminoritet som generelt har hatt vanskelige vilkår på Sørlandet.

LES MER: 'Flaggdebatten er oppkonstruert'

Unnskyldning

Organisasjonssekretær i Vest-Agder HEF, Vibeke Lauritsen, har gått i borgertoget hvert år siden det startet opp og sier Hesselbergs opplevelse ikke er utenom det vanlige.

– Borgertoget er ikke nødvendigvis et sted hvor man skal være politiske eller vise frem livssynet sitt, men siden det er så mange kristne som går under egen fane vil vi være en liten motvekt. Hadde det ikke vært slike innslag som dette, så hadde vi jo gått under idrettslagene våre, sier Lauritsen.

Lauritsen understreker at det er ingen tvil om at det er tøffere å være ikke-religiøs på Sørlandet enn andre steder i landet, men at mange blir motivert av motstanden.

– Man blir oppløftet av å stå for det man tror på. Vi skal også vise oss fram. Det hele er blitt en tradisjon, og vi pleier å telle hvor mange ganger de synger «Jesus elsker alle barna». For noen år siden fikk vi faktisk brev fra noen av ungdommene i byen som beklaget at de hadde stått og sunget mot oss.

Hun tror ungdommene har fått reaksjoner fra dem rundt.

– Jeg så jo at flere ristet på hodet underveis. Vi jobber ikke bare i motvind her nede, selv om det kan oppleves sånn noen ganger.

Etter at HEF opplevde hets i årets 17. mai-tog i Kristiansand, ble det kjent at klesmerket Stormberg sponser HEF i Vest-Agder med 200.000 kroner over en fireårsperiode fremover.

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter