Tajik kaller Gud for «henne»

Fredag gikk Tajik på talerstolen på Aps landsmøte og sa: «Vi må regne med at Gud klarer seg selv, vår politikk er ikke for henne. Jeg tror ikke hun har stemmerett engang… Vi lager politikk for folk»

Og med dét går Tajik opp nye stier, også blant muslimske feminister, mener forskere.

Uvanlig

Innen kristen teologi har feminister lenge kritisert at Gud omtales som hannkjønn. De har også tatt i bruk feminine uttrykk for å snakke om Gud.

– Men dette har ikke vært et like sentralt og utbrodert tema innenfor muslimsk feministisk teologi, påpeker Marianne Bøe, post.doc ved Universitetet i Bergen.

Sosialantropolog Sindre Bangstad sier Tajik nå gjør en uvanlig talehandling:

– I den feminist-teologiske tradisjonen i islam har man først og fremst vært opptatt av å refortolke Koranen og andre grunnlagstekster utfra et feministisk perspektiv. Mens spørsmålet om hvordan man kjønnsbestemmer Gud ikke har vært viet mye oppmerksomhet.

LES OGSÅ: Fremmer feministisk islam

Humor og alvor

Tajik har også tidligere snakket om Gud som «hun». Det skjedde i 2015. Da ville hun ikke kommentere årsaken. Men nå letter hun på lokket.

– Det er brukt med en humoristisk undertone. Men det er også alvorlig ment. Hvorfor skal vi egentlig kalle Gud for Han? spør Tajik, og legger til:

– Jeg er troende selv, og feminist. Jeg er opptatt av hvordan det mannlige blikket har dominert og lagt premisser for hvordan vi forstår verden, og synes vi skal ha et mer bevisst forhold til det, sier Ap-politikeren til Vårt Land.

Overgår

Blant muslimske feminister har det vært avgjørende å si at Gud verken er mann eller kvinne, men overgår alt som forbindes med det menneskelige, forklarer Bøe. Hun viser til blant annet feministen Amina Wadud:

– At Gud ikke er knyttet til et bestemt kjønn står helt i hennes feministiske teologi og hennes kritikk av patriarkalske korantolkninger som legger til grunn at menn har autoritet over kvinner, forklarer Bøe.

Dette er også gjennomgående innen klassisk muslimsk teologi.

– I vesen og væren har ikke Gud noe kjønn, men det er likevel et grammatikalsk kjønn, forklarer Koran-forsker Nora Eggen ved Universitetet i Oslo. Dette betyr for eksempel at verb i Koranen som knyttes til Gud bøyes etter hankjønn.

LES OGSÅ: Møt Nordens første kvinnelige imam

Inspirasjon

Sindre Bangstad kjenner ikke til muslimske miljøer i Norge som omtaler Gud som «hun».

– Hvordan tror du dette oppfattes blant muslimer «flest»?

– Jeg tror man trekker litt på skuldrene av det. Blant konservative er hun for lengst definert utenfor et fortolkningsfellesskapet.

Men Marianne Bøe tror andre kan komme til å følge i Tajiks fotspor:

– Det er nok provoserende for muslimer som er imot at feministiske ideer knyttes til islam. Jeg tror likevel dette får mest oppmerksomhet blant andre norske muslimske feminister. Selv om ikke alle er enige, kan nok Tajik her være til inspirasjon, sier Bøe.

Blir mann

Forskerne peker på at Tajik trekker i nyere tids debatter fra kristen teologi. Men islamviter Kari Vogt sier det er vanskelig å finne holdepunkter hvis man går lenger tilbake i tid:

– Innenfor den kristne mystikken finnes det holdepunkter for å snakke om Gud som mor. Men fra islamsk tradisjon kjenner jeg ikke eksempler på dette.

Hun bemerker at det likevel finnes eksempler fra den islamske mystikken, der den mystiske foreningen mellom den troende og Gud skjer ved at en troende kvinne blir som en mann.

– Det er med andre ord ikke utelukket at kvinnene kan nå den helt spesielle statusen som denne foreningen innebærer. Men det er altså det mannlige som blir sett som det fullkomne, påpeker hun.