Politikk

SV og Venstre ville knekke de siste restene av statskirken – nå møter de veggen 

Slutt på at kongen skal få be om hjelp fra Gud? På tide, mente SV. Men Stortinget vraket forslag fra dem og Venstre om å rense Grunnloven for bindinger til tro og kirke.

I skyggen av koronakrisen har Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget avklart forslag fra de to partiene om å fjerne de siste bindingene til Den norske kirke i Grunnloven.

SV og Venstre mener Grunnloven gir én trosretning forrang og at det er prinsipielt galt. Men samtlige partier isolerer Venstre og SVs forsøk på å gjøre Grunnloven trosnøytral.

Det hele startet i 2016: Da fremmet en kvartett fra SV – inkludert Audun Lysbakken – forslag om å endre en rekke av grunnlovsparagrafene. Blant annet handlet det om kongen – og Gud. Avklaringen kom denne uken.

«Trosfriheten må gjelde – også for kongen»

Grunnlovsendringer er en omstendelig prosess og krever behandling i to stortingsperioder. SV mente det var på tide å få slutt på at en ny dronning eller konge i sin edsavleggelse for Stortinget henviser til Guds hjelp med ordene: «Så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!».

– Trosfriheten må gjelde­, også for kongen, var begrunnelsen fra daværende SV-representant og medforslagsstiller, Heikki Eidsvoll Holmås i Vårt Lands spalter.

Så langt ville ikke Venstre gå. Partileder Trine Skei Grande var nemlig ikke redd for slike kongeord.

– Der står det forresten ikke noe om hvilken Gud man ber om hjelp fra, uttalte hun.

Oslo  20181002.
Kong Harald under den høytidelige åpningen av Stortinget 2018. 
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Kong Harald under åpningen av Stortinget høsten 2018. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Den dag i dag: Ord gir bånd mellom kirke og stat

Etter det store stat/kirke-forliket endret Stortinget en rekke grunnlovsparagrafer i 2012. Men selv om Den norske kirke hadde kurs for stadig mer frikobling fra staten, fikk flertallet på plass en rekke fortsatte bindinger:

• Blant annet heter det i paragraf 2 – verdiparagrafen – at «verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv».

• I paragraf 4 slås det fast at kongen alltid skal «bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion».

• Paragraf 9 omtaler Kongens ed til Gud.

• I paragraf 16 fastslås det at alle innbyggerne har rett til fri religionsutøvelse og at alle livssynssamfunn skal understøttes på lik linje. Men samtidig er det presisert at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».

«Det skurrer», sier SV om kongens bekjennelsesplikt

I forslaget sitt vil SV fjerne kongens ed til Gud, henvisningen til kristen- og humanistisk arv, kongens bekjennelsesplikt og rense bort ord om at Den norske kirke «forblir» Norges folkekirke.

– Det skurrer når statsoverhodet fortsatt er pålagt bekjennelsesplikt selv om kongen ikke lenger har en formell posisjon i Den norske kirke, påpeker SV.

«Nærmest direkte avskrift av den danske grunnlov fra 1849»

Det var kong Harald selv som før stat/kirke-forliket i 2008 ba Stortinget om å beholde bekjennelsesplikten.

– At statens overhode må høre til i et bestemt trossamfunn, sender et uheldig signal om hva det innebærer å være norsk borger. Det legger også en urimelig binding på framtidige statsoverhoder, heter det i SVs forslag.

SV stempler formuleringene om bekjennelsesplikten som «forunderlig tilbakeskuende» til å være vedtatt i 2012. De er «nærmest direkte avskrift av den danske grunnlov fra 1849».

Oslo  20181205.
Styreleder i Frivillighet Norge Heikki Holmås tar i mot kulturminister Trine Skei Grande før markeringen av FNs internasjonale dag for frivillig innsats på DOGA i Oslo onsdag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Om Gud i Grunnloven er Venstre og SV ofte hjertelige enige. Her møtes Venstre-leder Trine Skei Grande og tidligere SV-topp Heikki Holmås i 2018. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Grande, Raja, Rotevatn – de tre ville rense frem nøytralitet

En Venstre-trio – Trine Skei Grande, Abid Q. Raja og Sveinung Rotevatn – nøyde seg i sitt forslag med å skrote kongens bekjennelsesplikt og at Dnk skal være landets folkekirke. Partiet påpeker at staten og andre offentlige institusjoner «i toleransens navn» skal være upartiske og ikke knyttes til en bestemt religion.

– Det er ut fra dette grunnsynet at forslagsstillerne finner det prinsipielt riktig med et skille mellom stat og kirke, er meldingen fra Venstre.

Motstanden massiv – for Stortinget samles igjen om «den kristne og humanistiske kulturarven»

Men veggen de to partiene møter i Stortinget er massiv. Torsdag i neste uke er det klart for debatt og vedtak, men i innstillingen gir flertallet av blant annet Høyre, Ap og Sp klar beskjed:

«Kirken og den kristne og humanistiske kulturarven har preget Norge i mer enn tusen år, og må kunne anses som sentral i forståelsen av verdigrunnlaget for nasjonen».

Derfor skal Den norske kirke fremdeles skal ha en særskilt forankring i Grunnloven, noe som «ikke på noen måte er til hinder for at alle innbyggerne i landet sikres lik og rettferdig behandling, uavhengig av tro og livssyn».

Venstre: «Fortsatt en merkverdighet i vår forfatning»

Grunnlovsdebatten kommer bare måneden etter at Stortinget vedtok ny tros- og livssynslov. Da jublet borgerlige politikere over «en historisk dag». For vedtaket var «det endelige skillet» mellom stat og kirke. Venstre forsøkte da å arrestere dem og konfrontere dem med bindingene i gjeldende grunnlov:

– Jeg kan ikke si det på en annen måte enn at dette fremdels utgjør en merkverdighet i vår forfatning, sa partiets Carl-Erik Grimstad.

LES OGSÅ:

• Bitter finale da ny troslov for landet ble vedtatt

• Slik vil de rødgrønne snu i Ropstads livssynspolitikk – viser kortene før omkamp etter valget

• Frp lanserer livssynspolitikk som privatsak: Slik må du sikre livssynsstøtten selv

---

ENDRE GRUNNLOVEN

  • I 2016 fremmet SV sitt forslag om å «endelig avskaffelse av statskirkeordningen». Partiet ville endre flere paragrafer koblet til livssyn,
  • Bak forslaget sto SV-profilene Bård Vegar Solhjell, Audun Lysbakken, Torgeir Knag Fylkesnes, Snorre Serigstad Valen og Heikki Eidsvoll Holmås.
  • Venstres grunnlovsforslag omhandlet «forholdet mellom stat og kirke». Bak dette sto Trine Skei Grande, Abid Q. Raja og Sveinung Rotevatn.
  • Begge de to sistnevnte er statsråder i dagens regjering. Men når Stortinget gjør grunnlovsendringer, voterer partiene ut fra sitt eget program og uten regjeringsbindinger.
  • En rekke andre grunnlovsforslag skal også opp i Stortinget i neste uke. Det er sjelden slike forslag vinner det nødvendige to tredjedels flertall.
  • For SV har det vært tradisjon gjennom år å fremme forslag om den daværende statskirken – og å innføre republikk.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk