– Sannhetskommisjonen skal ikke fordele skyld, men søke sannhet. Å bringe sannhet fram i lyset, det er forsoningens kjerne, sier stortingsrepresentant Kirsti Bergstø (SV) til Vårt Land.
I Norge er det behov for sannhetsprosesser for forsoning, mener Bergstø fra Finnmark og partikollega Torgeir Knag Fylkesnes fra Troms.
I et representantforslag ber de Stortinget om å sette ned «en granskingskommisjon som skal være en sannhetskommisjon for fornorskningspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge».
LES MER: Kirker administrerte overgrep mot urfolksbarn
Presidentmøte på Stortinget
Kravet om en sannhetskommisjon er også fremmet av Sametinget – og saken blir tema når sametingspresident Vibeke Larsen (Ap) møter stortingspresident Olemic Thommessen (H) og parlamentspresidenten i Canada, Geoff Regan, førstkommende mandag.
– Jeg kommer til å be stortingspresidenten om å se til Canada og lytte til parlamentspresidenten når han forteller hva Canada har gjort for å gjøre opp gammel urett i møte med urfolk, sier Larsen til Vårt Land (se egen sak).
Presidenten i Sametinget roser Canadas nye statsminister, Justin Trudeau, for å møte landets urfolk med en helt annen respekt enn tidligere, konservative regjeringer har gjort.
– Nå er det to folk som møtes som jevnbyrdige ved bordet.
LES OGSÅ: Nidarosdomen blir samenes katedral
100 år siden første samemøte
Kravet om sannhetskommisjonen kommer også på dagsorden når Samisk parlamentarisk råd samler folkevalgte fra Norge, Sverige og Finland til den femte sameparlamentarikerkonferansen i Trondheim i februar. Tema for samlingen er «Sannhet og forsoning».
6. februar er det 100 år siden samenes første landsmøte, nettopp i Trondheim. Siden 1993 er 6. februar feiret som Samefolkets dag, og i 2003 ble den offisiell flaggdag.
Søker felles ståsted
SV mener det norske storsamfunnet ikke har gjort opp for den kraftige fornorskingspolitikken som ble ført i årtier for å gjøre samene, Norges urfolk, – og minoriteten kvenene – til «gode nordmenn».
– Vi vet en del om forsnorskingspolitikken, men vi trenger en samlet oversikt, et felles ståsted for ferden videre, sier Bergstø til Vårt Land.
Samer føler skam
SV-representantene skriver at det «har vært begått statlige overgrep, uten at historien er blitt tilstrekkelig adressert i ettertiden»:
– Dette gjør at historiske og undertrykkende strukturer henger igjen i samfunnet. Mange opplever ikke likeverdighet, opplever at barn ikke får likeverdig utdanning, og at tradisjoner og levesett er under konstant press. Det samiske folk lever med arven etter undertrykkelse og overgrep. For mange samer handler det om skam, om mangel på språk, om psykisk helse, om usynliggjøring og om tabuer
SV mener at en sannhetskommisjon vil «avdekke de konsekvensene historien har i dag».
LES MER Læstadianerne en godt bevart hemmelighet
Kong Harald sa unnskyld
Flere har prøvd å ta et oppgjør med fornorskingspolitikken:
• «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk», sa kong Harald under åpningen av Sametinget i 1997.
• «Jeg kan i dag kunngjøre at regjeringen vil foreslå at det opprettes et eget fond, som en kollektiv erstatning for de skadene fornorskingspolitikken har påført det samiske folket», sa daværende statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) i nyttårstalen i 2000.
Ikke godt nok for SV
Bergstø og Fylkesnes skriver at dette ikke er nok:
– Kongens ord markerte en offisiell unnskyldning fra Norge for den politikken det samiske folk har blitt utsatt for. På tross av denne unnskyldningen har det ikke vært gjennomført en fullgod gransking, med forsoning som mål, av de overgrep og handlinger som ble begått.
LES MER Stor interesse for forsoning