Nyheter

Styrte mot millionunderskudd

NLMs videregående skole på Haugalandet lå an til et samlet underskudd på flere millioner kroner, men ble reddet av eierorganisasjonen.

– Vi har vært veldig klar over at vi ville ha flere år med underskudd før overskudd kunne påregnes, men vi beregner underskuddet vårt til å ligge flere millioner under summeringen til Utdanningsdirektoratet, sier Leif Kåre Kolnes, rektor ved Kristen videregående skole Haugalandet (KVH).

KVH er en av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) sine 11 videregående skoler rundt omkring i Norge. KVH startet opp i 2016 og tilbyr studiespesialiserende videregående utdanning og yrkesfag til 52 elever.

Var tenkt som lån

I januar 2019 åpnet Utdanningsdirektoratet (Udir) tilsyn med skolen. Bakgrunnen var det Udir betegnet som flere år med store underskudd i driften som igjen hadde ført til høy negativ egenkapital. Udir vurderte situasjonen slik at skolen ikke hadde klart å tilpasse driften til skolens elevtall, og konkluderte med at skolen styrte mot et akkumulert underskudd på om lag 20 millioner kroner ved utgangen av 2022. De påla derfor skolen å rette opp umiddelbart.

– Å starte en videregående skole er en usikker sak. Man kan forvente et visst elevtall og legge det til grunn for budsjettet, men så er faktiske elevtall det som betyr noe. I oppstartsårene ved KVH ble det tallet lavere enn man hadde budsjettert med, sier Øystein Frøysa, økonomileder i NLM.

Etter at Udir hadde fastslått at KVH ikke fulgte regelverket på punktet om forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning, gikk NLM som eiere av skolen inn med egenkapitalen som trengtes for å redde skolen og saken ble avsluttet i høst. I utgangspunktet hadde NLM tenkt å dekke underskuddet med ansvarlig lån, men det fikk ikke skolen lov til:

«Vår vurdering er at gjelden som følger av de akkumulerte underskuddene vil kunne komme på et nivå som innebærer en risiko for at store deler av statstilskudd og skolepenger vil gå til betjening av lån til NLM og ikke til undervisning av elevene», skriver Udir i den endelige tilsynsrapporten.

Ville belage seg på gaver

I samme tilsynsrapport skriver Udir at de mener det var uheldig at KVH stilte seg i en situasjon der skolen gjorde seg avhengig av gaver for å dekke løpende kostnader til skoledriften. Bakgrunnen for dette var et skolestyrevedtak som foreslo å mobilisere til en fast givertjeneste til skolen.

– Statstilskuddet og skolepenger fra elevene er tilstrekkelig for å drive friskole. Tilskuddet utbetales med 85 prosent av en sats per elev. Satsene er beregnet med utgangspunkt i kostnadene i den offentlige skolen. Det er skolens styre som er ansvarlig for en forsvarlig økonomiforvaltning slik at tilskuddet kommer elevene til gode, sier Idun Klette Låhne, avdelingsdirektør i Udir.

KVH-rektor Kolnes synes det er underlig at Udir bruker tid på å kritisere gaveavhengighet, og får støtte fra økonomilederen i NLM.

– Vi skulle gjerne ha drevet skolene våre uten gaver, men alle skoler i NLM har i større eller mindre grad økonomiske støttespillere som bidrar til at skolene går rundt. Det ser vi med takknemlighet på, sier Frøysa.

Rektor: – Dette er en villet politikk

Kolnes understreker at skolestyret har arbeidet aktivt for å øke elevtallet ved skolen. Han påpeker også at Udir avslo søknaden deres om oppstart av yrkesfagtilbud i 2015 og at det var med på å endre premissene for skolen. I 2017/2018 fikk KVH imidlertid tilby yrkesfag likevel.

– De etablerte skolene greier seg i stor grad uten inngripen av eierorganisasjonene. Å starte nye videregående skoler er slik jeg ser det ikke mulig uten en eier som kan ta ansvar for de første års underskudd, sier Kolnes.

Han tror det er en villet politikk og at myndighetene nok ønsker at «inngangsporten» skal være trang.

– Friskolene får imidlertid lite penger til dekning av kostnader til lokaler. Derfor er det godt at vi har støttespillere som i noen år vil bidra med sine gaver, sier Kolnes.

I tilsynsrapporten peker Udir på at KVH valgte å bygge ut studietilbudet uten å ha det Udir mente var et tilstrekkelig antall elever. Direktoratet sier de «ganske ofte ser at skolenes økonomiforvaltning ikke er i tråd med friskoleloven og økonomiforskriften».

Hva gjorde at dere åpnet tilsyn?

– Årsregnskapet er et viktig grunnlag for våre risikovurderinger av de frittstående skolenes økonomiforvaltning. Våre funn og vurderinger av regnskapene har betydning for hvilke skoler vi åpner et økonomitilsyn med, svarer avdelingsdirektør Låhne.

– Vi er kommet for å bli

Da Udir førte tilsyn med KVH utgjorde lønnskostnadene 94 prosent av inntektsgrunnlaget til skolen. Til sammenligning ligger dette tallet på om lag 50 prosent ved andre frittstående videregående skoler.

– KVH har vært opptatt av kvalitet fra dag én. Lavt elevtall i klassene gir naturlig nok høye lønnskostnader per elev, men det gir i tillegg fantastiske muligheter for læring som i neste omgang gir gode resultater og kvalitet. Det gir elever, sier rektor Kolnes.

Både han og Øystein Frøysa ser det som ganske udramatisk at NLM måtte gå inn med aksjekapital for å redde skolen. De ser også begge lyst på fremtiden for KVH.

– Elevtallet øker fra år til år og vi startet høsten i nytt bygg med 47 elever som utover høsten økte til 52 elever. Vi er kommet for å bli, sier Kolnes.

LES MER OM KRISTNE FRISKOLER:

• Utdanningsdirektoratet: Nok kristne friskoler

• Høyre og KrF: Angriper Ap for å strupe friskoler

• Ap: Kommunene skal kunne takke nei til kristne skoler

---

Kristen videregående skole Haugalandet

  • Kristen friskole som eies av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).
  • Stiftet i 2014 etter ønske fra region Sørvest i NLM.
  • Søkte da om å starte opp skole med linjene studiespesialisering, helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsteknikk og elektrofag.
  • Fikk i 2015 delvis godkjenning av Utdanningsdirektoratet og fikk starte opp med kun studiespesialisering. Startet offisielt opp i 2016.
  • Fikk i 2017/2018 godkjenning fra Kunnskapsdepartementet på oppstart av nye yrkesfagtilbud.
  • Startet høsten i nytt bygg med 47 elever som utover høsten økte til 52 elever.
  • Kilde: KVH

---

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter