– Tanken bak rommet vårt har vært at folk skal ha et sted der de finner stillhet i sitt daglige liv på universitetet. I tillegg skal det være et sted som skal være tilgjengelig for folk som ønsker å praktisere livssyn og religion sammen med andre, sier Hans Jørgen Wennesland, studentprest ved Universitetet i Agder (UiA).

LES OGSÅ: Vil ha ny debatt om religionsfriheten

Islam, kristendom og mindfulness

UiA er et av universitetene som er blitt undersøkt i forbindelse med forskningen på stille rom på skandinaviske universiteter.

– Vi har ett rom som jeg har tilsyn med og ivaretar. Det er et enkelt innredet rom med stoler og ett bord foran som man kan sette blomster, kors eller lignende på. Rommet fungerer slik at de gruppene som er interessert i å bruke det plotter det inn på timeplanen og så får de reservere det for bruk. Ellers er rommet åpent for enkeltpersoner, forteller Wennesland.

Han forteller at det er det kristelige studentlaget, en muslimsk studentunion, en buddhistisk gruppe og en mindfulness-gruppe som reserverer rommet hver for seg. Hver tirsdag arrangerer han selv morgenbønn med nattverd. Men Wennesland kjenner ikke igjen at rommet er dårlig tilrettelagt for muslimer, slik Ida Marie Høeg påpeker.

LES MER: Kristiansand: Der fromhet møter lovløshet

Ønsker seg et vigslet kapell

I studien om stille rom ble det påpekt at rommet på UiA var lite tilgjengelig. Det vil universitetet nå gjøre noe med.

– Vi får et nytt rom nå som er mer sentralt i nærheten av biblioteket. I dag må man vite om rommet eller lete seg frem til det. Vi vil også bytte navn fra stille rom til rom for tro og tanke. Det inviterer mer til samtale slik at det ikke bare blir stillhet som råder der inne.

Studentpresten innrømmer at han gjerne skulle ønske at rommene var bedre tilrettelagt for ulik religiøs utøvelse, men har forståelse for at universitetene må prioritere etter rommulighetene de har.

– Som kristen kunne jeg godt tenkt meg et vigslet kapell og for muslimenes del skulle jeg ønske de kunne ha et eget bønnerom. Men så lenge ikke universitetene har anledning til å sette av et rom til ulike religioner og deres utøvelse, må man ha et minste felles multiplum som folk må gjøre det beste ut av.