To ferske hatkrimhendingar:
Ei gravid kvinne blei overfalt og trakassert på opa gate i Oslo i februar. Politiet meiner kvinna blei spytta og hetsa på grunn av sin etnisitet.
Ein mann blei arrestert og sikta for truslar og hatkriminalitet i Sandnes i februar. Han var ein del av eit følgje som hengte opp høgreekstremt materiell.
SV fremma i oktober eit privat lovforslag der partiet ber Solberg-regjeringa spisse kampen mot hatkriminalitet:
Opprette spesialgrupper i politidistrikta som skal arbeide mot hatkrim, og målet er å dekkje heile landet, og heve den samla hatkrimkompetansen i politiet.
Opprette ei nasjonal eining med koordinerings- og fagansvar for hatkriminalitet.
LES MEIR:
[ FN: Norge må styrke arbeidet mot hatkrim ]
Kritikk frå FN
To månader etter at SV fremma det såkalla dokument 8-forslaget, stilte Norge til høyring i FNs rasediskrimineringskomité (CERD). I rapporten etter todagarshøyringa seier CERD klart frå om kva Norge bør gjere for å intensivere kampen mot hatkrim:
Politiet må etter modell av Oslo politidistrikts spesialgruppe få fleire hatkrimgrupper; langt fleire grupper blir etterspurt.
Norge bør opprette ei nasjonal koordinerande eining som leverer og følgjer opp detaljert statistikk over saker, dommar og klager som omhandlar hatkrim.
Sjølv om politiet i Norge registrere fleire melde hatkrimsaker, fryktar CERD at mørketala er store. Komiteen kritiserer også mangelen på informasjon om kva som blir gjort for å verne sårbare grupper mot hatkrim.
Regjeringa vil «bekjempe»
I den politiske plattforma som blei meisla ut i januar, nøyer Høgre, Frp, Venstre og KrF seg med eit punkt: «Hatkriminalitet (...) er et stort og alvorlig problem, og regjeringen vil føre en aktiv politikk som bekjemper dette».
KrF, som i januar gjekk inn i Solberg-regjeringa, seier i partiprogrammet «at politiet skal prioritere etterforsking av hatkriminalitet». Venstre som gjekk inn i fjor seier ingenting konkret om hatkrim i programmet.
Ap vegrar
Då SVs forslag om fleire hatkrimgrupper i politidistrikta og ei nasjonal koordinerande eining kom til behandling i Stortingets justiskomité i vinter, sa ein samla komité at:
«(...) hatkriminalitet og hatefulle ytringer er alvorlig kriminalitet som må tas på alvor. Denne type kriminalitet rammer ikke bare det enkelte offer, men skaper utrygghet i samfunnet generelt.»
Men regjeringspartia vil ikkje at justisministeren skal bli instruert til å opprette fleire hatkrimgrupper i politiet, og Ap strekkjer seg berre til å støtte «at det gjennomføres systematisk og obligatorisk opplæring om hatkriminalitet i alle politidistrikt.»
I utakt
SVs medlem i justiskomiteen, Petter Eide, meiner Solberg-regjeringa og justisministeren er i utakt med Riksadvokaten. I innstillinga minner SV om at «hatkriminalitet er ett av de områdene som Riksadvokaten i rundskriv av 1/2018 uttrykkelig har sagt skal prioriteres».
– Ved å stemme ned forslaget viser regjeringa og Tor Mikkel Wara at dei ikkje er i takt med Riksadvokaten, og det er slett ikkje bra, seier Eide.
Politiet avgjer
Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) sa til Vårt Land i februar at «ei øyremerking av ressursar til politidistrikta vil gje politiet mindre handlingsrom til å prioritere ressursane dit behovet til ei kvar tid er størst».
– Eg meiner difor det skal vere opp til det einskilde politidistrikt å vurdere om dei skal opprette ei eiga hatkrimgruppe slik dei har gjort i Oslo, poengterte Wara.
SVs Petter Eide meiner politiet må omstillast for å møte eit nytt kriminalitetsbilde:
– Me ser at talet på melde hatkrimsaker går opp, dette må politiet bli rusta til å møte. Difor meiner eg øyremerking til fleire hatkrimgrupper er vegen å gå.
LES MEIR: Varsler vegleiar mot hatkrim
Takkar nei
I innstillinga frå justiskomiteen, som skal opp til debatt i Stortinget i dag, kritiserer SV og Ap justisministeren for manglande innsats. Partia meiner hevinga av hatkrimkompetansen i politidistrikta er «tilfeldig og frivillig»:
«Eksempelvis har Politidirektoratet finansiert kompetansehevingstiltaket Rosa kompetanse justis siden 2011. Hvert år får politidistriktene gjentatte tilbud om kompetanseheving i hatkriminalitet, men svært få takker ja. I 2017 fikk alle politidistriktene tilbud om Rosa kompetanse justis, men kun to takket ja».
Skuvar ansvar
Lene Vågslid (Ap), leiar i Stortingets justiskomitè, etterlyser vilje til å gje politidistrikta betre driftsbudsjett, «slik at ein blant anna kan få på plass kompetanse og kapasitet i kvart distrikt». Ho meiner regjeringa må ta rapporten frå FNs rasediskrimineringskomité på alvor:
– Då held det ikkje berre å skuve ansvaret over til politiet aleine, slik Wara gjer.