– Sterk nok uten detaljene

«Anny dræbte sin datter av kærlighet» er en såkalt featuresak som tar i bruk fortellende virkemidler og tilbakeblikk for å fortelle morens historie. Kristeligt Dagblad gjenforteller flere detaljer rundt drapet på Dorte Hansen og morens selvmordsforsøk etter intervjuer med henne. Konstituert generalsekretær Reidun K. Nybø i Norsk Redaktørforening reagerer.

LES MER: Hun drepte sin handikappede datter – orket ikke å gi mer omsorg

– Romantiserende

– Jeg vet ikke om jeg noen gang i denne sjangeren har sett kutt fra kniv som har ført til død beskrevet så detaljert, sier hun.

Nybø viser til den norske Vær varsom-plakaten, hvor det heter at pressen skal legge vekt på saklighet og omtanke og vise særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av uttalelsene sine.

– At vi har mulighet til å beskrive hendelsene svært detaljert, betyr ikke at det er rett å gjøre det. Her tror jeg det virker mot sin hensikt. Saken er sterk nok uten, sier Nybø, som har jobbet med hvordan mediene omtaler selvmord.

– Avisen har fråtset i detaljene og etter mitt syn gått altfor langt. Jeg får en følelse av at den romantiserer utførelsen av drapet.

Redaksjonssjef i Kristeligt Dagblad, Jeppe Duvå, er ikke enig.

– I en så usedvanlig drapssak synes vi det er viktig å beskrive konkret hva som er skjedd. Her er det ikke snakk om en brutal drapsperson. Drapet begrunnes i nestekjærlighet, men innebærer like fullt kniv og blod, sier Duvå.

Han sier avisen har vurdert saken som vanskelig og følsom.

– Vedkommende har begått en form for drap, og det er selvsagt noe vi overveier før vi gir spalteplass og mikrofon.

LES MER: – Vi må være åpne for foreldrenes kunnskap om egne barn

Tanker

Et relevant spørsmål, mener Nybø, er om man i større grad burde beskytte moren mot seg selv. Avisen skildrer også hvordan hun tenker og føler – en form som ikke gir mye rom for å stille kritiske spørsmål, påpeker Nybø.

– Detaljene berører spørsmålet om ettermælet til datteren. Det er ikke alltid de pårørende er i stand til å vurdere hvordan en sak påvirker et ettermæle.

Duvå peker på at det her er snakk om en mor som elsker barnet sitt.

– Jeg synes i så fall det går mer ut over morens ettermæle.

– Hvordan vurderte dere det å beskytte kilden mot seg selv?

– Vi vurderte at hun vet hva hun gjør og at hun var ved sine fulle fem, sier Duvå.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Systemkritikk

I mai 2012 besluttet Slagelse kommune, mot morens vilje, å flytte Dorte Hansen til institusjonen Solskinshuset. Nybø mener kommunen får skarp kritikk, uten å få komme til orde i særlig stor grad.

– Det er ikke i seg selv noe galt i å skape sympati med gjerningspersonen, og mediene skal ikke sky vanskelige tema. Men jeg er sikker på at det hadde gått an å få en interessant sak med andre metoder, sier Nybø, som samtidig understreker at hun ikke er ute etter å ta denne typen fortellende journalistikk.

– Sjangeren er glimrende på sitt beste, sier hun.

LES MER: Flyttet fra sin funksjonshemmede datter for å bli biskop

Duvå peker på at drapet ikke kan legitimeres, uavhengig av om kommunen har gjort det ene eller det andre.

– Jeg tenker at vi ikke trenger å spørre offentlige myndigheter om morens motiver, om hun har rett i sin kritikk. Det er en subjektiv opplevelse, vi kan ikke henge spørsmålet på kommunen, sier han.

Duvå viser til at avisen også har intervjuet daværende daglig leder Tommy Petersen ved Solskinshuset om hans inntrykk av hvordan Dorte Hansen hadde det og hvordan moren opplevde dette.

LES MER: – Dette er det liver vi og Astrid fikk

Duvå mener leserne først og fremst oppfatter saken som fortellingen om en mors desperasjon, og ikke en konkret anklage.

– Saken blir lest fantastisk mye, sier Duvå.

– Hvorfor engasjerer det sånn?

– Fordi den handler om det den handler om – nestekjærlighet og drap.