Starter kristent skolesamarbeid

– For første gang går tre store organisasjoner sammen og peker på en felles plattform for kristne friskoler. Det gir et tydelig signal til disse organisasjonenes medlemmer, sier rektor og leder i Kristent Fellesskap Norge (KF), Svein Bjarte Sårheim.

Denne uken kunngjorde KF, Frikirken, Pinsebevegelsen og Normisjon at de går sammen for å danne en felles plattform for kristne friskoler som skal kunne brukes av nyoppstartede friskoler over hele landet. Inspirasjonen til konseptet kommer fra grunnskolen KF startet opp i Stavanger i 2013.

Rektor ved MF, Vidar Haanes, mener friskoleplattformen er en del av en større tendens i Kristen-Norge.

– Tidligere gikk organisasjonsfolket i kirken på formiddagen og på bedehuset på kvelden, og hadde barna sine i den offentlige skolen. Men det er en økende tendens til at disse organisasjonene etablerer sine egne forsamlinger, eller sine egne skoler, sier Haanes.

Antall doblet

Svein Bjarte Sårheim forteller at plattformen først og fremst er tenkt som et hjelpemiddel for dem som ønsker å starte sin egen skole.

– Vårt mål er ikke å si at den offentlige skolen er dårlig, men å hjelpe dem som ser et behov for dette. Det er krevende å starte friskole, og vi kan dele erfaringer, sier han.

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det i 2017 var 82 kristne friskoler på grunnskolenivå i Norge. Antallet har doblet seg de siste sju årene.

– Foreldre ønsker dette for barna sine. I en tid der det fokuseres mye på identitet, utseende og perfeksjonisme, vil vi formidle at barna er skapt perfekte , av Gud akkurat sånn som de er, sier rektor Sårheim.

Fragmentering

Vidar Haanes tror veksten i friskoler henger sammen med de siste årenes fragmenteringer i samfunnet, med et betydelig større religiøst og kulturelt mangfold.

– Men behovet for egne skoler henger også sammen med den teologiske utviklingen i Den norske kirke, og er delvis et resultat av organisasjonenes behov for å tiltrekke seg nye medlemmer, sier han, og mener det for noen tiår tilbake ville ha vært uaktuelt for mange av disse organisasjonene å anbefale å sende barna på friskoler.

– I 1979 oppsto det en stor debatt da KVT (Kristen Videregående skole Trøndelag) ble stiftet. Mange var kritiske til at man trakk ut kristne elever fra den offentlige skolen, og laget en kristen «getto», forteller Haanes.

40 år senere tror Haanes tyngdepunktet i debatten har forskjøvet seg.

– Det oppleves vanskeligere for kristne barn i den offentlige skolen. Da oppleves behovet for en tydelig kristen profil sterkere, avslutter Haanes.

Delte meninger

Synodeformann i Frikirken, Jarle Skullerud, sier det fremdeles er delte meninger om friskoler i Frikirken.

– Mange synes nok det er best å ha barna sine i den offentlige skolen. Frikirken vil derfor fortsette å jobbe for at det skal være kristne lærere og elever i den offentlige skolen. Men samtidig vil vi peke på KF-skolen som et alternativ for de av våre medlemmer som ønsker det, sier Skullerud og viser til at miljøet på offentlige skoler kan være tøft.

Pluralisme

Kristian Øgaard er leder i Acta, Normisjons barne- og ungdomsorganisasjon mener veksten i friskoler er en naturlig konsekvens av et pluralistisk samfunn.

– I et livssynsåpent samfunn bør være rom for flere typer skoler, nettopp for å ivareta samfunnets mangfold og ulike verdisett. Det er ikke en trussel mot fellesskapet, fordi vi møtes på andre arenaer i samfunnet. Barn som går på friskoler har de samme lekeplassene i nabolaget og spiller i de samme korpsene og fotballlagene som barn som går i den offentlige skolen, sier han.