Krisesenterlova frå 2010 gjev alle kommunar plikt til å syte for eit krisesentertilbod til kvinner, menn og barn utsette for vold i nære relasjonar. Tilbodet skal vere lagt til rette for «brukernes individuelle behov, og det skal samordnes med hjelp fra andre tjenester», melder Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som har det overordna ansvaret for Norges 47 krisesenter.
LES MEIR: Barn på krisesenter strevar på skulen
Ansvar
Difor har Bufdir laga Faglig veileder for innholdet i krisesentertilbudet. Her stadfester direktoratet bildet forskar Sabreen Selvik teiknar:
«Barn med flere opphold på krisesenter forteller at de i liten grad får støtte av lærere, og at de i stor grad overlates til å håndtere en vanskelig situasjon på egenhånd. I en del tilfeller får barnet selv ansvaret for å informere læreren om at de befinner seg på krisesenter.»
Modige
I vegleiaren skriv Bufdir at forklaringane på at det er slik, er fleire. Det kan vere uvilje frå skulens og lærarens side mot å ta opp vanskelege ting, mangel på forståing for alvoret i situasjonen eller at ein overlet eleven som bur på krisesenter til andre, som kan vere helsesøster eller assistentlærar.
«Noen barn er likevel modige nok til å fortelle læreren hvordan de har det. Mange opplever imidlertid at læreren holder avstand, selv når vedkommende kjenner til problemene», skriv Bufdir.
Informert
Direktoratet har ei hovudforklaring på manglande skuleinvolvering - læraren er ikkje blitt informert om livssituasjonen til eleven som bur på krisesenter. «Dette understreker betydningen av godt samarbeid mellom krisesenteret og skolen», understrekar Bufdir i vegleiaren.
