Det har vært en høydramatisk uke i Ukraina etter at russiske marinefartøy søndag åpnet ild og tok i arrest ukrainske fartøy ved det trange Kertsjstredet som skiller Azohavet og Svartehavet.
Stredet ligger like ved Krim-halvøya, som Russland brutalt annekterte fra Ukraina i 2014.
Det siste halvåret har russerne strammet grepet om Azohavet så hardt at det slår direkte inn i ukrainsk økonomi, ved å hemme transport av korn og industrivarer fra havner i Øst-Ukraina.
LES OGSÅ:
Innførte unntakstilstand
Ukrainas president Petro Porosjenko har svart på russernes angrep med å innføre militær unntakstilstand, mens Russland på sin side rasler med planer om å utplassere raketter på annekterte Krim.
Samtidig fortsetter Moskva støtten til en pro-russisk separatistkamp i Øst-Ukraina som siden 2014 har kostet 10.000 mennesker livet.
Parallelt med det storpolitiske dramaet pågår en kirkelig dragkamp av historiske dimensjoner mellom de to landene. I oktober brøt nemlig den russisk-ortodokse kirken sine bånd med det økumeniske patriarkat av Konstantinopel, i protest mot at patriarkatet innvilget kirken i Ukraina uavhengighet.
LES OGSÅ:
Splitter de ortodokse
Avgjørelsen til patriark Bartholomeus, som fra sitt sete i dagens Istanbul regnes som åndelig leder for verdens ortodokse kirker, splitter det ortodokse verdenssamfunnet og griper direkte inn i konflikten mellom Russland og Ukraina.
Særlig siden Ukraina ble selvstendig i 1991 etter Sovjetunionens kollaps, har det vært et sterkt ønske i landet om å få sin egen ortodokse nasjonalkirke.
– Ved å oppheve en nærmere 350 år gammel ordning som ga visse privilegier for Moskva-patriarkatet i området som i dag er Ukraina, har Konstantinopel innskrenket Moskva-patriarkatets innflytelse og posisjon i den ortodokse verden, sier Alexander Tymczuk, sosialantropolog med ukrainsk slekt, som følger den kirkepolitiske utviklingen i Ukraina tett.
Medlemstap for Moskva-patriarkatet
Før splittelsen utgjorde den russisk-ortodokse kirke, inkludert Ukraina, rundt halvparten av de 300 millioner ortodokse i verden. Etter at patriarken i Konstantinopel i praksis har slått fast at Ukraina ikke er en del av Moskva-patriarkatets kanoniske område, svekkes deres dominans kraftig.
– Dette er selvsagt noe patriarken i Moskva ikke kommer til å godta. Det er derfor vanskelig å se at forholdet mellom Moskva og Konstantinopel vil forbedre seg på lang tid, sier Tymczuk.
Patriark Kirills talsmann i den russisk-ortodokse kirken kalte det en «katastrofal avgjørelse» å la Ukrainas ortodokse kirke få status som en selvstendig kirke, mens Ukrainas president betegnet beslutningen til patriark Bartholomeus som «det godes seier over det onde».
LES MER:
Et unikt fenomen
– Så sterke spenninger mellom de to viktigste kirkelederne i den ortodokse kirken er et nokså unikt fenomen, fastslår Thomas Arentzen, postdoktor i teologi ved Universitetet i Oslo.
Arentzen håper at Ukrainas kristne nå vil få en mer ryddig og samlet struktur, der alle ortodokse i motsetning til tidligere vil kunne ha nattverdsfellesskap med resten av den ortodokse verden.
– Men veien dit virker lang og kronglete. Det er ingen enkel sak å gjennomføre så store kirkelige reformer mens Ukraina befinner seg i en så spent situasjon militært, sier han.
Kirke og Kreml alliert
Arentzen påpeker at den russisk-ortodokse kirken har knyttet seg tett til Kreml under Putins gjenoppbygning av imperiet etter Sovjetunionens fall.
– Patriarkatet har vel tenkt at det var en god mulighet til å gjenreise en sterk folkekirke, sier Arentzen.
For Russlands president Vladimir Putin har den russisk-ortodokse kirken både blitt en nær alliert og et politisk våpen, langt utover de sammenfallende interessene de har i konflikten med Ukraina. Og det handler om mer enn kristen tro:
Kreml og kirken har en felles interesse av å spille på russisk identitet, tradisjoner og ritualer – støttet opp av sosialkonservative strømninger i befolkningen som er kritisk til «tøylesløs vestlig liberalisering». De samme verdiene dyrkes for øvrig også av patriarkatet i Kiev.
Døpefonten i Kiev
For Russland og den russisk-ortodokse kirken vil kirkesplittelsen både bety en kraftig reduksjon av medlemstallet, og ramme en russisk grunnfortelling om «den store og ortodokse russiske sivilisasjonen som vokste ut av døpefonten i Kiev».
– Å miste det ortodokse Ukraina er et stort nederlag for både Putin og Moskva-patriarkatet, fastslår Alexander Tymczuk.
Den ortodokse kirken i Ukraina med bånd til Moskva (UOK-MP) har hatt en betydelig avskalling siden konflikten mellom de to nabolandene eksploderte i 2014, men vil fortsatt ha fotfeste i Øst-Ukraina med en stor russisktalende befolkning.
Kamp om kirkens eiendom?
Det betyr blant annet risiko for kamp om kirkebygg og eiendommer, særlig symbolsk viktige klostre. St. Andreaskirken i Kiev er allerede forsøkt påtent.
– Akkurat nå er det svært vanskelig å se for seg hvordan situasjonen mellom Moskva og Konstantinopel skal ende, ettersom ingen av dem trolig vil gi seg, sier postdoktor Thomas Arentzen.