Religion

Splittelse svekker Putins kirkelige våpen

Russlands president Vladimir Putin fortsetter sitt hardkjør mot Ukraina. Samtidig har hans politiske bruk av den ortodokse kirken fått et kraftig tilbakeslag.

Det har vært en høydramatisk uke i Ukraina etter at russiske marinefartøy søndag åpnet ild og tok i arrest ukrainske fartøy ved det trange Kertsjstredet som skiller Azohavet og Svartehavet.

Stredet ligger like ved Krim-halvøya, som Russland brutalt annekterte fra Ukraina i 2014.

Det siste halvåret har russerne strammet grepet om Azohavet så hardt at det slår direkte inn i ukrainsk økonomi, ved å hemme transport av korn og industrivarer fra havner i Øst-Ukraina.

LES OGSÅ:

Innførte unntakstilstand

Ukrainas president Petro Porosjenko har svart på russernes angrep med å innføre militær unntakstilstand, mens Russland på sin side rasler med planer om å utplassere raketter på annekterte Krim.

Samtidig fortsetter Moskva støtten til en pro-russisk separatistkamp i Øst-Ukraina som siden 2014 har kostet 10.000 mennesker livet.

Parallelt med det storpolitiske dramaet pågår en kirkelig dragkamp av historiske dimensjoner mellom de to landene. I oktober brøt nemlig den russisk-ortodokse kirken sine bånd med det økumeniske patriarkat av Konstantinopel, i protest mot at patriarkatet innvilget kirken i Ukraina uavhengighet.

LES OGSÅ:

Splitter de ortodokse

Avgjørelsen til patriark Bartholomeus, som fra sitt sete i dagens Istanbul regnes som åndelig leder for verdens ortodokse kirker, splitter det ortodokse verdenssamfunnet og griper direkte inn i konflikten mellom Russland og Ukraina.

Særlig siden Ukraina ble selvstendig i 1991 etter Sovjetunionens kollaps, har det vært et sterkt ønske i landet om å få sin egen ortodokse nasjonalkirke.

– Ved å oppheve en nærmere 350 år gammel ordning som ga visse privilegier for Moskva-patriarkatet i området som i dag er Ukraina, har Konstantinopel innskrenket Moskva-patriarkatets innflytelse og posisjon i den ortodokse verden, sier Alexander Tymczuk, sosialantropolog med ukrainsk slekt, som følger den kirkepolitiske utviklingen i Ukraina tett.

Medlemstap for Moskva-patriarkatet

Før splittelsen utgjorde den russisk-ortodokse kirke, inkludert Ukraina, rundt halvparten av de 300 millioner ortodokse i verden. Etter at patriarken i Konstantinopel i praksis har slått fast at Ukraina ikke er en del av Moskva-patriarkatets kanoniske område, svekkes deres dominans kraftig.

– Dette er selvsagt noe patriarken i Moskva ikke kommer til å godta. Det er derfor vanskelig å se at forholdet mellom Moskva og Konstantinopel vil forbedre seg på lang tid, sier Tymczuk.

Patriark Kirills talsmann i den russisk-ortodokse kirken kalte det en «katastrofal avgjørelse» å la Ukrainas ortodokse kirke få status som en selvstendig kirke, mens Ukrainas president betegnet beslutningen til patriark Bartholomeus som «det godes seier over det onde».

LES MER:

Et unikt fenomen

– Så sterke spenninger mellom de to viktigste kirkelederne i den ortodokse kirken er et nokså unikt fenomen, fastslår Thomas Arentzen, postdoktor i teologi ved Universitetet i Oslo.

Arentzen håper at Ukrainas kristne nå vil få en mer ryddig og samlet struktur, der alle ortodokse i motsetning til tidligere vil kunne ha nattverdsfellesskap med resten av den ortodokse verden.

– Men veien dit virker lang og kronglete. Det er ingen enkel sak å gjennomføre så store kirkelige reformer mens Ukraina befinner seg i en så spent situasjon militært, sier han.

Kirke og Kreml alliert

Arentzen påpeker at den russisk-ortodokse kirken har knyttet seg tett til Kreml under Putins gjenoppbygning av imperiet etter Sovjetunionens fall.

– Patriarkatet har vel tenkt at det var en god mulighet til å gjenreise en sterk folkekirke, sier Arentzen.

For Russlands president Vladimir Putin har den russisk-ortodokse kirken både blitt en nær alliert og et politisk våpen, langt utover de sammenfallende interessene de har i konflikten med Ukraina. Og det handler om mer enn kristen tro:

Kreml og kirken har en felles interesse av å spille på russisk identitet, tradisjoner og ritualer – støttet opp av sosialkonservative strømninger i befolkningen som er kritisk til «tøylesløs vestlig liberalisering». De samme verdiene dyrkes for øvrig også av patriarkatet i Kiev.

Døpefonten i Kiev

For Russland og den russisk-ortodokse kirken vil kirkesplittelsen både bety en kraftig reduksjon av medlemstallet, og ramme en russisk grunnfortelling om «den store og ortodokse russiske sivilisasjonen som vokste ut av døpefonten i Kiev».

– Å miste det ortodokse Ukraina er et stort nederlag for både Putin og Moskva-patriarkatet, fastslår Alexander Tymczuk.

Den ortodokse kirken i Ukraina med bånd til Moskva (UOK-MP) har hatt en betydelig avskalling siden konflikten mellom de to nabolandene eksploderte i 2014, men vil fortsatt ha fotfeste i Øst-Ukraina med en stor russisktalende befolkning.

Kamp om kirkens eiendom?

Det betyr blant annet risiko for kamp om kirkebygg og eiendommer, særlig symbolsk viktige klostre. St. Andreaskirken i Kiev er allerede forsøkt påtent.

– Akkurat nå er det svært vanskelig å se for seg hvordan situasjonen mellom Moskva og Konstantinopel skal ende, ettersom ingen av dem trolig vil gi seg, sier postdoktor Thomas Arentzen.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion