Solberg frykter sortering mest

Til tross for et år med grundig forberedende diskusjon om bioteknologi, vil heller ikke Høyre-landsmøtet, som starter i dag, unngå harde oppgjør om eggdonasjon og kunstig befruktning.

– Det handler om spørsmål om muligheten til å få barn, det uttrykker egentlig en positiv vilje og et godt ønske i samfunnet vårt. Jeg ser større utfordringer i alle de tingene som handler om sorteringssamfunnet og om man kan bestemme hvilke egenskaper barna våre skal ha, sier Solberg foran helgens landsmøtedebatt.

Foran møtet anbefales et nei til eggdonasjon, men presset for ja er stort. I denne samtalen med Vårt Land foran landsmøtet snakker Solberg om:

• Hvorfor Høyre-folk inntar mer liberale holdninger om medisinsk bioteknologi.

• At vi bør merke oss at også KrF er på glid i denne typen spørsmål.

• At Høyre ikke kan sette politikk på vent – bare på grunn av KrF.

LES OGSÅ: Donerer egg av nestekjærlighet

«En kommersialisering»

Solberg presset i fjor sterkt på for at partiet skulle gi seg mer tid til vanskelige prinsippspørsmål om bioteknologi. Men liberale vinder blåser nå bare sterkere inn i partiet. Det viste Vårt Lands kartlegging tidligere i vinter.

Oslo Høyre sa eksempelvis ja også til altruistisk surrogati. Også i fylkeslag vestpå – med verdikonservative tradisjoner – fantes det store mindretall som sa ja til surrogati.

– Hvorfor skjer det så store endringer i Høyre, Solberg?

– Det skyldes nye utfordringer i samfunnet. Vi kan jo ikke nekte noen å få barn i utlandet gjennom surrogati og vil legger alltid vekt på barnas stilling i slike sammenhenger. Men personlig er jeg skeptisk til surrogati. Dette bidrar til et marked, en kommersialisering. Altruistisk surrogati er i praksis ikke mulig å gjennomføre.

Velge egenskaper

Det er først og fremst i spørsmålene om å bruke ny teknikk slik at flere skal kunne få barn, at tillitsvalgte er på glid. I Høyres forslag til storresolusjon om bioteknologi, ligger nemlig mye restriktiv politikk fast.

Tydeligere enn før advarer statsministeren mot at nye tekniske muligheter kan bringe oss nærmere et sorteringssamfunn:

– Det er der jeg ser de største utfordringer knyttet til bioteknologi: Velge hva slags barn du får eller hvilke egenskaper det skal ha. Medisinsk behandling gir nye åpninger. Men det er i «sorteringssamfunnet» at det virkelig vanskelige skjer: Dersom man manipulerer de genene man har.

LES OGSÅ: Høyre-topp vil ha drahjelp fra KrF

KrF i bevegelse

Ses politikken «ovenfra» har Høyre blitt likere Ap i denne typen spørsmål de siste årene.

– Leder du Høyre bort fra verdikonservatisme, Solberg?

– Nei. Om vi tar utgangspunkt i diskusjonen og standpunktene vi hadde til temaet på 90-tallet, så har også jeg opplevd nederlag under tidligere landsmøter. Og går vi gjennom hva eksempelvis KrF mente om saker den gang, så vil man også der se en utvikling. Enkelte tekniske utfordringer er ikke er så grensesprengende lenger. Det blir naturlig å si ja til ulike typer teknologier.

Solberg gjør et historisk sideblikk når hun omtaler forslaget om å si ja til at også enslige kvinner skal få rett til assistert befruktning:

– Temaet er ikke så langt unna den gangen KrFs Valgerd Svarstad Haugland for 20 år siden sa ja til at enslige kunne være adoptivforeldre. Når familier med to foreldre ikke lenger skal være det styrende og til barns beste for å kunne adoptere, så har man allerede beveget prinsippet. Og når slike endringer jo går bra, så beveger synspunkter seg videre.

Et veiskille?

Nettopp i KrFs leir er det nå uro over at Høyre kan stå ved et veiskille: Si ja til eggdonasjon. Nestleder Olaug Bollestad var nylig ute med en advarende pekefinger om hvordan det kunne svekke forholdet til KrF.

– Har du forståelse for at ja til eggdonasjon kan skape trøbbel dere imellom?

– Det er viktig å huske at Høyre nå har brukt god tid på disse diskusjonene. Som parti må vi ta våre egne standpunkter. Vi kan ikke ha en evigvarende politikk om bioteknologi i håp om at KrF skal havne i regjering en gang. Vi kan ikke sette all vår politikk på vent. Også i KrF har standpunkter på dette feltet utviklet seg, svarer Solberg.

LES OGSÅ: Høyre-toppene forberedt på verditap

«KrF må gi noe»

I fjor forsøkte Høyre å samle KrF, Venstre og Frp om felles posisjoner om bioteknologi. Fremstøtet havarerte. Og akkurat nå ønsker Høyre – og Solberg selv – et kompromiss om skolegudstjenesten. Men forhandlingene i Stortinget går trått.

– Hva er grunnen til at Høyre ikke lykkes med brobyggerrollen?

– Om bioteknologi er utfordringen at Frp og Venstre har helt andre standpunkter. Men da må jo også KrF gi noe. Hvis du skal finne kompromisser, så kan ikke bare være noen som gir, svarer Solberg.

Kontantstøtte? Ja

For Solberg blir det femte gang hun taler til Høyres landsmøte som landets statsminister. Men det er første gang hun gjør det i spissen for et blågrønt samarbeid, bygget på Jeløya-plattformen.

I plattformen er det ingen løfter fra mindretallsregjeringen Solberg om å videreføre dagens kontantstøtteordning. Slikt skaper spekulasjoner.

– Kan din regjering bli den som til slutt fjerner kontantstøtten?

– Jeg er for kontantstøtte, men beløpet er kanskje blitt litt høyt. KrF har jo forhandlet det sterkt opp, svarer hun.

Solberg mener ordningen er nyttig for familier som trenger litt mer tid før barnet begynner i barnehagen.

– Kontantstøtten trekkes gjerne opp av lommen i debatter om integrering, men støtten til enslige forsørgere er en større utfordring når det handler om yrkesdeltakelse. Mange grupper har vanskelig for å komme i arbeid – uansett. Jeg håper ikke det er vi som må gjøre dette – og det tror jeg ikke heller.