Nyheter

– Snus skaper sult

Framtiden i våre hender ber alle slutte med snus.

Bruker du snus, er det ikke bare din egen helse det går ut over, men også livet til fattige tobakksbønder, advarer Framtiden i våre hender. Daglig leder Arild Hermstad viser til at tobakksindustrien betaler tobakksbønder så dårlig at de ikke har nok til å brødfø seg selv og familien.

– Hvis man tenker at man skulle slutte med snus, er det en god idé ikke bare for helsen din, sier Hermstad.

Han ber norske snusforbrukere slutte med snus, og dermed la være å støtte en tobakksindustri som legger beslag på matjord, betaler tobakksdyrkerne elendig og bruker farlige kjemikalier som utpiner jorda.

Har ikke nok til mat

Framtiden i våre hender viser til en studie fra Kenya som har sett på vilkårene for 385 bønder i området Teso i Kenya. 216 av dem dyrker tobakk, de resterende 169 driver annen landbruksproduksjon. Oftest er hele familien involvert i driften.

Tobakksdyrkerne sliter mer enn andre bønder. Blant tobakksdyrkerne sa over 66 prosent at de ikke tjente nok til å brødfø seg selv og familien. Blant de andre bøndene gjaldt det 27 prosent.

– Men bøndene kan vel velge å slutte og dyrke noe annet?

– I noen grad har de et valg. Samtidig vil det alltid finnes noen som vil produsere så lenge det finnes et marked.

I 2011 ble det produsert 7,5 millioner tonn råtobakk, og dette la beslag på 4,2 millioner hektar jord, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Hvis denne jorda ble brukt til å dyrke mat, kunne det brødfø mellom 10 og 20 millioner mennesker, anslår WHO.

Verdens lungeorganisasjon har også engasjert seg i problemene for tobakksbønder. Bønder som har gått over til å produsere mat i stedet for tobakk, forteller at de da er garantert å få solgt varene på markedet og få betalt straks, ifølge Verdens lungeorganisasjon. Da de solgte tobakk, var det til tobakksoppkjøpere som var uforutsigbare og kunne kutte prisene uten forvarsel.

Lungeorganisasjonen understreker at regjeringer har forpliktet seg til å arbeide for at tobakksbønder kan få økonomisk levedyktige alternativer til tobakksproduksjon. WHO har slått dette fast i sin konvensjon om tobakkskontroll (artikkel 17).

Verdens lungeorganisasjon advarer også mot miljøskader av tobakksdyrking. Mer enn 200.000 hektar skog blir hvert år hugget ned for å gi plass for tobakksproduksjon.

Blir ikke stilt til ansvar

Dagens Næringsliv meldte nylig at unge snusere bidro til rekordoverskudd for tobakksindustrien i Norge i 2014. Blant unge menn i alderen 16 til 24 år har andelen som bruker snus økt fra 10 prosent i 1990 til 30 prosent i dag, ifølge Statistisk sentralbyrå. For kvinner i samme alder har andelen økt fra null til over 20 prosent.

– Vi mener at unge folk har et spesielt ansvar for å endre vaner. Når forbruket er økende blant unge, kan dette bli en langvarig trend, sier Hermstad.

– Er det riktig å angripe norske snusere for problemene som fattige tobakksbønder opplever?

– Det er ikke sånn at vi nødvendigvis angriper dem som bruker snus. Utfordringen er at de som produserer snusen din, aldri blir stilt til ansvar for problemene tobakksindustrien skaper for mange mennesker, sier Hermstad.

Han understreker at problemene er de samme om du røyker i stedet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Minimal andel

Nils Erlimo, kommunikasjonsdirektør i Norge for snusprodusenten Swedish Match, understreker at man ikke kan sette likhetstegn mellom snus og verdens tobakkmarked. Han viser til at EU fører statistikk over import til Europa. Der utgjør røykfri tobakk 0,7 promille av antall kilo brukt til tobakk i EU. Og kategorien «røykfri tobakk» består også av mer enn bare snus.

– Snus er en minimal del av tobakksforbruket, sier Erlimo.

– Hva kan gjøres for å bedre forholdene for dem som dyrker tobakk?

– Swedish Match er en liten aktør i internasjonal sammenheng. Vi gjør det vi kan, men dette er et område hvor man alltid kan bli bedre. Vi har som ambisjon å være best i klassen på kvalitet og det gjelder også der hvor tobakken dyrkes, sier han.

Erlimo forteller at Swedish Match utgir en egen årsrapport for holdbarhet, og har siden 2008 vært medlem av samarbeidsorganet ECLT som skal sikre bønder best mulig arbeidsforhold.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter