Snakket seg glade i hverandre

– Jeg opplevde ikke at noen av deltakerne hadde til hensikt å dømme meg i disse samtalene, forteller Petter N. Dille, prest i Den norske kirke og homofil.

Han var en av sju deltakere i dialoggruppen om likekjønnet ekteskap som Norges Kristne Råd (NKR) har satt ned. I løpet av sju samlinger har alle deltakerne fått fortelle om sitt syn. I gruppen var både konservative og liberale i spørsmålet om likekjønnet ekteskap representert.

Ut av skyttergravene

Dille forteller at møteformen førte til at alle fikk en annen tilnærming til temaet enn i vanlige debatter og diskusjoner. Derfor følte han heller ingen trang til å argumentere mot de av deltakerne som hadde et annet syn.

– Det er prøvd så mange ganger å ta den store diskusjonen, men det ender ofte i skyttergraver. I denne settingen prøvde jeg heller å lytte for å forstå mer. Det ga meg mer innsikt og kjennskap til de andre deltakernes syn, sier han.

Knut Refsdal, generalsekretær i Norges Kristne Råd, var observatør til dialogen, og synes arbeidet har vært det mest spennende han har gjort i år. Han beskriver samtalene som respektfulle og uten ønske om å argumentere for å få de andre til å skifte syn.

– Folk har blitt oppriktig glade i hverandre og har sett noe nytt i den andres posisjon, sier han.

Honnør til deltakerne

Det er store forskjeller i synet på likekjønnet ekteskap mellom medlemskirkene i Norges Kristne Råd. Men også intern i kirkene er det stor uenighet.

– Dette har vært en meningsfull oppgave for Norges Kristne Råd, sier han.

Et av hovedmålene til NKR er å bygge fellesskap på tvers av kirkesamfunnene.

– Jeg tror disse møtene har vært med på å dempe noen av de mest heftige meningsutvekslingene i offentligheten rundt spørsmålet om likekjønnet vigsel, sier Refsdal.

Han gir honnør til deltakerne som sa seg villig til å eksponere seg.

– Det var modig å gå inn i dette. Det koster å åpne seg. Og for noen av disse lederne er spørsmålet også vanskelig internt, sier han.

Med ryggen til

Hver samling ble holdt på en av deltakernes forsamlingshus eller en annen «hjemmebane». Hver gang startet med et måltid for å bygge relasjoner. Så fikk dagens vert presentere sitt syn: Hva står på spill? Hvor kommer vedkommendes kirkesamfunn fra? Hvorfor vekker temaet så sterke følelser?

Etter dette snudde verten seg med ryggen til de andre, som så fortalte og reflekterte over hva de hadde hørt – uten at verten kommenterte det som ble sagt. Dette ble gjort to ganger. Til slutt fortalte alle deltakerne hva de satt igjen med etter samlingen.

– Nærmere hverandre

– Møteformen ga et trygt rom som gjorde det mulig å lytte, forstå og reflektere i stedet for å prøve å overbevise, sier Terje Aadne, generalsekretær i Det Norske Baptistsamfunn.

Han har et klassisk syn på ekteskapet og syntes det var lærerikt både å bli utfordret på egne synspunkter og få innsikt i andres.

– Essensen i disse møtene var at vi kom nærmere hverandre som mennesker, sier han.

Internt i Baptistsamfunnet er det ulike syn på likekjønnet vigsel. I 2006 ble en menighet ekskludert fordi den sa ja til homofilt samlevende i ledelsen.

– Vil du bruke denne dialogformen i ditt eget kirkesamfunn?

– Denne dialogformen har helt klart overføringsverdi, om det er til dette eller andre temaer, sier han.

– Sunt og nødvendig

Dille tror også at møteformen kan brukes andre steder og i andre temaer der frontene er steile.

– Ofte tenker man at man skal endre mening eller flytte seg fra det man står for. Erfaringene mine er at man ikke nødvendigvis endrer mening i en så konkret sak, men det er likevel sunt og nødvendig å få mer forståelse og innsikt i hvordan andre folk tenker, sier han.