Nyheter

Slike prester vil Norge ha

Prest Silje Kivle Andreassen på Holmlia har markert seg med samfunnsansvar den seneste måneden. Odd-Cato Kristiansen har lenge vært kjent for det samme. – For meg var dette en helt avgjørende del av det å jobbe som prest, sier han.

Onsdag 7. februar ble en mann skutt og såret på Holmlia i Oslo. Det ble dråpen som fikk begeret til å renne over for Holmlias sokneprest Silje Kivle Andreassen, som krevde i en kronikk at lokalpolitikerne kom på banen med akutte tiltak for å bekjempe kriminaliteten i bydelen.

– Vi er opptatt av å være kirke i nærmiljøet. Å bruke stemmen er i kjernen av oppdraget, sier Andreassen.

Handler om forkynning

I kronikken, som ble publisert på NRK Ytring dagen etter skyteepisoden, ba soknepresten byrådsleder Raymond Johansen og politisjef John Roger Lund om å komme til Holmlia. Resultatet ble et folkemøte, en stor markering mot vold, og en revitalisert debatt om kriminalitetsbekjempelse og sosiale forskjeller.

– Alle prester står i vanskelige dilemma om hva vi skal prioritere høyest. Vi blir aldri ferdig med jobben, og kan alltid gjøre litt mer. Men jeg opplever ikke dette jeg nå har gjort som fundamentalt forskjellig fra å forberede en preken. Begge deler handler om å forkynne evangeliet, sier Andreassen.

Cato Prest

I nyere norsk historie trer Odd-Cato Kristiansen fram som et eksempel på hva slags betydning en prest kan ha i et lite lokalmiljø. Da han på begynnelsen av 90-tallet var sokneprest i Brumunddal, var han sentral i arbeidet med å bryte opp grepet rasistiske miljøer hadde fått.

– For meg var dette en helt avgjørende del av det å jobbe som prest, sier Kristiansen, som på den tiden ofte ble kalt «Cato Prest».

– Som prest i en bygd i krise, hadde jeg ikke noe valg. Jeg måtte ta et standpunkt og støtte opp som best jeg kunne. Å sitte passivt og bare si at «det som trengs er tid», ville vært umulig for meg.

Cato Prest ble sentral i aksjonsgruppa «Brumunddal på nye veier», som huskes for aksjonen hvor de bokstavlig talt vendte ryggen til lederskikkelsen Arne Myrdal, da han holdt tale i bygda.

– Når du er prest i et lokalsamfunn vet alle hvem du er. Da har det stor symbolverdi i at presten velger å gå ut og stå i stormen.

Når det sosiale arbeidet ble krevende, avlastet bispekontoret ham med prestevikar som hjalp med det øvrige arbeidet. Odd-Cato Kristiansen forteller at han fikk bred støtte fra biskop og bispekontor.

– Det skulle også bare mangle. Når du er prest i en bygd eller i et bomiljø som sliter, er det selvsagt at du stiller opp. Det handler ikke om politikk i snever forstand, men om å ta ansvar, sier Kristiansen, som pensjonerte seg for ett år siden.

LES OGSÅ: Tidligere rusmisbrukere opplever menigheter som lite inkluderende

Profesjonsetikk

Norske prester er organisert i Presteforeningen, som har formulert en profesjonsetikk for prestestanden. Her står det blant annet at en prest «føler seg fri til å bruke sin ytringsfrihet og delta i offentlig samtale om kirkelige, menneskelige og politiske spørsmål».

Det står også at en prest «varsler om kritikkverdige forhold for å beskytte utsatte enkeltmennesker og grupper i kirke og samfunn».

Presteforeningens leder Martin Enstad ser engasjementet i Holmlia opp mot dette bakteppet.

– Jeg mener presten her har vært talsperson for lokalmiljøet på en utmerket måte, ved å sette fingeren på kritikkverdige forhold. Jeg synes det er en god måte å utøve tjenesten på.

Få yrkesgrupper har mindre tette skott mellom jobb og privatliv enn prestene. Men selv om prestetjenesten står i en skvis mellom yrke og kall, avviser Martin Enstad at dette innebærer et motsetningsforhold.

– I luthersk kallsetikk er det tradisjon for å se på jobben som et kall og en tjeneste for Gud, om en er baker, smed eller prest. Samtidig er ordnede arbeidsforhold viktig om folk skal holde ut i jobben, sier Enstad.

Paul Erik Wirgenes er avdelingsdirektør med ansvar for menighetsutvikling i Kirkerådet. Han mener det er tradisjon for at prester engasjerer seg i lokalsamfunnet, men understreker at dette ikke bare er prestenes ansvar.

– Det er åpenbart at dette er en naturlig del av å jobbe i en fagstilling i Den norske kirke. Så det er ikke bare prestens utfordring, men et kall til kirken og den enkelte i kirkens stab, sier Wirgenes.

Må bo seg inn

Allerede under utdanningen forberedes framtidens prester på at jobben innebærer et synlig sosialt engasjement for nærmiljøet. Det forteller Fredrik Saxegaard, som er praktikumsleder ved Menighetsfakultetet.

– Slik har det vært lenge, men særlig siden den sosialetiske vekkelsen på 70-tallet. Dette er en del av flere emner i utdanningsløpet.

Om prester skal kunne innta en lederrolle i lokalmiljøet, forutsetter det at de kjenner seg trygg i sin rolle, mener Saxegaard.

– For å kunne være en samlende skikkelse, må du ha «bodd deg inn» i bydelen. Når det er sagt tror jeg ikke Silje har stått ovenfor noen vanskelige dilemma i denne saken. Det er nok mer utfordrende når prester engasjerer seg i saker som splitter lokalsamfunnet, som klima, rovdyr eller oljeleting.

Les mer om mer disse temaene:

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter