På det meste var det snakk om godt over 300 personer. Den ­endelige løsningen omfatter rundt 50.

Fem dager før julaften var tautrekkingen i regjeringen over. Justisdepartementet meldte at en engangsløsning for lenge­boende og ureturnerbare asylsøkere var klar.

Nå kan Vårt Land fortelle at i ukene før engangsløsningen ble presentert i desember i fjor, gikk det en rekke e-poster mellom Justisdepartementet (JD) og Utlendingsdirektoratet (UDI).

E-postene som Vårt Land har fått innsyn i, viser at departementet stadig ba UDI regne på nye modeller, for å få ned antallet lengeboende og ureturnerbare asylsøkere som skulle bli omfattet av amnestiet. Da­værende justis­minister Jøran Kallmyr (Frp) ønsket at færrest mulig skulle være omfattet. På den andre siden kjempet KrF-­leder og statsråd Kjell Ingolf Ropstad for en raus løsning.

LES OGSÅ: Anne Håksoll-Haugen: «Vi skal beskytte de aller mest sårbare gruppene. Men er det alltid barna?»

Raske svar

E-postene forteller at Justisdepartementet ba UDI utrede hvor mange som ville være omfattet av engangsløsningen om man endret:

Alderen til den ureturnerbare.

Oppholdstid i Norge siden asylsøknaden ble levert.

Departementet bestilte utregninger allerede i januar i fjor, men det var først i november og desember at e-postene begynte å fly fram og tilbake mellom JD og UDI:

«(...) håper dere kan levere den like raskt», er en ordlyd som går igjen i e-postene fra JD til UDI. Departementet hadde dårlig tid og ba UDI regne raskt.

Oppholdstiden

På det meste var det snakk om at minst 329 personer kunne bli inkludert i engangsordningen. Da så UDI vekk fra alderskravet og vurderte bare oppholdstiden i Norge­. Tabellen for «Utreisepliktige personer der det er gått minst 10 år siden søknaden», ble levert.

Disse 329 er personer som bor på mottak og som UDI kjenner identiteten til. I tillegg kommer de som bor privat i Norge, og som UDI ikke har oversikt over.

Da UDI etter ønske fra JD gikk ned til «Utreisepliktige personer der det er gått minst 14 år siden søknaden om asyl» ble levert, gikk tallet ned til minst 85 personer.

Da ba JD om tall som «omfatter utlendinger som har en samlet oppholdstid og alder på 70 år». UDI svarte med en ny ­tabell: «Antall personer, der alder og antall år siden søknaden, er sammenlagt»:

60 år: 148

65 år: 111

70 år: 69

75 år: 37

80 år: 16

65 år

Fem dager før julaften hadde Frp og KrF blitt enige. ­Saken lå formelt på justisminister Jøran Kallmyrs bord, men KrF skulle ha en hånd på rattet. For punktet i regjeringserklæringen om de ureturnerbare regnes som et av de store gjennomslagene KrF fikk da partiet trådte inn i regjeringen i januar i fjor.

I Granavolden-plattformen heter det at regjeringen skal «legge til rette for en engangsløsning for eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd lengre enn 16 år i Norge.»

19. desember kunne både Kallmyr og Ropstad presentere løsningen de hadde kommet fram til etter nesten ett års tautrekking om detaljene:

«Ureturnerbare asylsøkere, som har samlet alder og oppholdstid i Norge på minst 65 år kan få opphold i Norge. Oppholdstiden må være minst 16 år. Det legges opp til en søknadsordning».

Det betyr at en person som er 47 år og har vært i Norge i 18 år, vil kunne søke om opphold. Det samme vil en person som er 35 år, men som har vært 30 år i landet.

Bor privat

Hvor mange er omfattet at løsningen, spurte Vårt Land UDI. Svaret var 27 personer som bor på asylmottak. I tillegg vil det komme noen som bor privat, men som UDI ikke kjenner adressen til.

I høringsbrevet justisminister Kallmyrs etterfølger, Monica Mæland (H), sendte ut i februar, skriver departementet at «i ­anslaget over de økonomiske og administrative konsekvensene er det tatt utgangspunkt i at 50 personer kan få opphold etter engangsløsningen», men at ­anslaget er usikkert.

«Vilkårlig» grense. Nå er høringen om endringer i utlendingsforskriften om en engangsløsning, sluttført. Flere er kritiske til tallet som er satt.

– Grensen på 65 år synes vilkårlig satt, og det må legges til grunn at behovet for en avklart situasjon vil være stort også for personer som er yngre enn det som er forespeilet i forslaget, skriver generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS.

Organisasjonen ønsker å ­inkludere alle personer som har en like lang oppholdstid i Norge, uavhengig av om samlet alder og oppholdstid er lavere enn 65 år. Engangsløsningen bør omfatte alle som har hatt opphold i Norge i 16 år, uavhengig av alder.

– Alternativt mener vi aldersgrensen bør settes lavere, slik at samlet alder og oppholdstid til sammen må være 55 år, skriver Austenå.

«Urimelig»

Organisasjonen Rettferdighet i Asylpolitikken (RIA) mener også at 65-grensen bør endres:

– For en som er over 60 år, med botid 10-15 år, vil det være urimelig tungt å havne utenfor, særlig når vedkommende har helse­problemer, skriver RIA-leder Lene Høigård.

RIA mener det bør utvises «romslighet der det mangler kun litt på å oppfylle kravet på 65 år», særlig der botiden er 20 år eller mer.

Vårt Land har lagt fram epostvekslingen for Justis- og beredskapsdepartementet (JD), og bedt dem kommentere forhandlingene som førte til løsningen for lengeboende.

Vanlig praksis

De svarer at den endelige innretningen ennå ikke er bestemt, og at departementet nå går gjennom uttalelsene fra høringen.

«Det er ikke naturlig å foregripe det arbeidet. Det er ellers helt vanlig praksis at Justis- og beredskapsdepartementet, i arbeidet med å utarbeide og vurdere ulike løsningsforslag, innhenter faktagrunnlag fra sin underliggende etat, Utlendingsdirektoratet», skriver kommunikasjonsavdelingen.

 

LES OGSÅ:

Mens Norge nøler henter Sveits 22 barn fra leirer i Hellas

Venstres landsstyre gjør som KrF: Øker presset på Erna Solberg om å hente Moria-barn