Slik vant AfD tyske velgere

Det som skeptikerne lenge fryktet skjedde i det tyske valget søndag. AfD (Alternative für Deutschland) mer enn doblet seg og inntar Forbundsdagen for første gang.

– AfD har hentet mange yngre velgere, mens det gamle protestpartiet Die Linkes velgere blir eldre, sier Anette Homlung Storeide, førsteamanuensis på Institutt for språk og litteratur på NTNU.

LES KOMMENTAR: – Tysk samarbeidslinje har skapt et vakuum som AfD har benyttet 

Klare kjennetegn

Fersk valgstatistikk kaster nå lys over hva som skjedde: Ifølge valgdagsmålingen fra instituttet Forschungsgruppe Wahlen, er den typiske velgeren av AfD en mann mellom 30 og 59 år, uten høyere utdanning. Velgerne selv tegner et bilde av at de har det godt økonomisk – men er pessimistiske med tanke på Tysklands framtid.

En annen undersøkelse, fra instituttet Infratest Dimap, viser at den største andelen av partiets nesten 5,9 millioner velgere ikke stemte ved forrige valg. I tillegg har partiet tatt 1,5 millioner velgere fra de to store partiene – kristendemokratiske CDU og sosialdemokratiske SPD.

Over 60 prosent av partiets velgere regner terror, kriminalitet, og flyktningspørsmålet som viktige saker. Knapt noen av dem er fornøyde med Merkels flyktningpolitikk. Over 60 prosent stemte først og fremst på partiet fordi de var utilfreds med de andre partiene. Det kan skape vanskeligheter for partiet, mener Elin Nesje Vestli. Hun er professor i tysk litteratur og kultur på Høgskolen i Østfold, og følger tysk politikk tett.

– Protestvelgere er alltid vanskelige å holde på, og store deler av partiets velgere stemte på AfD på grunn av holdning til innvandring. Spørsmålet er om partiet kan utvide til andre saksområder.

LES MER: Høyrevinden fra øst

Sterkest i øst

AfD gjorde det klart best i det østlige Tyskland, i de fem delstatene som utgjorde det gamle DDR.

– Disse regionene har ikke samme erfaringen med demokrati som folk i Vest-Tyskland, og er nok mer ømfindtlige overfor utsagn om Merkel-regjeringens maktmisbruk, som AfD har brukt mye i valgkampen, sier Storeide.

Hun påpeker imidlertid også at regionene fortsatt er økonomisk svake, og mindre flerkulturelle enn det vestlige Tyskland.

– AfD har lyktes med å spille på retorikken om at nå kommer det masse flyktninger og tar jobbene våre, og gjør situasjonen vår enda verre, sier hun.

LES MER: Merkel for morgendagen

Partisplittelse etter knapt et døgn

Støvet hadde knapt lagt seg etter brakvalget for AfD før partiets interne splittelser gjorde seg gjeldende. En av partiets kjente personligheter og talskvinner, Frauke Petry, erklærte at hun ikke ville sitte i partiets gruppe. Hun har tidligere tatt til orde for å gjøre partiet mer stuerent, og dette var også bakgrunnen for beslutningen om å sitte som uavhengig.

– Et anarkistisk parti er ikke et troverdig regjeringsalternativ, erklærte hun på en pressekonferanse tirsdag morgen, og la til at hun vil ha AfD i regjering etter 2021-valget. Dermed er AfD, som så mange andre høyrepopulistiske partier rundt om i Europa, rammet av internstrid.

– Petrys avgang er overraskende og teatralsk i måten den skjedde på, men hun har vært marginalisert i partiet i flere måneder, siden hun trakk seg som partiets frontfigur i valgkampen, sier Nesje Vestli. Hun mener Petrys avgang vil åpne for mer polariserende og provoserende utspill fra partiets gruppe i Forbundsdagen.

– På valgnatten erklærte partiets talsperson, Alexander Gauland, at de skulle «jakte på Merkel og regjeringen». De andre partiene vil nok se på det som skremmende dersom de opprettholder en slik retorikk også som parlamentarikere.

LES OGSÅ: Unge jøder velger Berlin

Kraftig kursendring for partiet

AfD har gjennomgått en kraftig kursendring på de knapt fire årene partiet har eksistert. Da partiet ble stiftet i 2013, var det motstand mot euroen og tyske redningspakker til søreuropeiske land som sto i fokus. De seneste fire årene har partiet gjort en overgang til et mer tradisjonelt europeisk høyrepopulistisk parti. Sikkerhet, kriminalitet og innvandring står i spissen. Men denne overgangen har også fått konsekvenser.

– AfD-politikerne som er valgt inn nå, har liten politisk erfaring. De har en stor fraksjon, med 93 medlemmer, og vil ha vanskelig for å holde seg samlet. Det kan bli deres akilleshæl, sier Storeide.