Slik ser den nye klimaavtalen ut

Navnet på den nye teksten er «Parisavtalen». Den er tolv sider lang og allerede oversatt til alle de offisielle FN-språkene.

Lørdag kveld ble vedtaket banket entusiastisk igjennom i plenumssalen på senteret der klimaforhandlingene har gått for seg de siste to ukene.

Diskusjonene har vært harde og nettene søvnløse for mange av delegatene, men lørdag kunne de feire noe verden aldri før har sett: En klimaavtale som stiller krav til så godt som alle.

LES OGSÅ: Ban: – Historien vil huske denne dagen

Langsiktig mål

Det overordnede målet med avtalen er å «holde økningen i gjennomsnittlig global temperatur godt under 2 grader over førindustrielle nivåer», men samtidig å arbeide for å begrense temperaturøkningen ytterligere til 1,5 grader.

For å gjøre det mulig å nå dette målet sikter partene i avtalen mot en topp i utslippene av klimagasser «så snart som mulig».

LES OGSÅ: – Avtalen krever oljestopp i Norge

Etter at toppen er nådd, er målet at utslippene skal synke raskt nedover mot «balanse» mellom utslipp og fjerning av klimagasser i siste halvdel av århundret.

I avtaleforslaget understrekes det samtidig at det skal tas hensyn til utviklingsland i denne innsatsen. Det vil ta lengre tid for utviklingslandene enn for rike land å nå utslippstoppen.

Innsatsen skal skjerpes

Det ligger også inne i avtaleteksten at den samlede innsatsen for å nå målene i avtalen, skal styrkes over tid.

I 2023 og hvert femte år deretter skal det gjøres en samlet vurdering av hvor verdenssamfunnet står i denne innsatsen.

LES OGSÅ: Karbon gjør at vi lever – og kanskje at vi dør

Det ligger også inne i avtalen at alle land skal legge fram nasjonale klimaplaner. Hver nye klimaplan bør ifølge avtalen utgjøre et framskritt sammenlignet med den foregående.

Lover penger

I tilleggsbeslutningene som følger med avtalen, loves det at det etter 2020 skal skaffes til veie minst 100 milliarder dollar i året til finansiering av klimatiltak i utviklingsland.

I 2025 skal det fastsettes en ny årlig pengesum, som ikke må være lavere enn de 100 milliardene.

LES DA LIVET SNUDDE: Hun kjempet for naturen – hadde aldri vært ute i den

I selve avtaleteksten fastslås det at rike industriland skal fortsette å stille med midler for å hjelpe utviklingsland både med å kutte utslipp og å tilpasse seg et klima i endring.

I teksten framheves samtidig behovet for en ordning for «tap og skade», det vil si en innsats for å håndtere de klimaendringene det ikke lenger er mulig å unngå at finner sted.

Kvotemarkedet er inne

Et sentralt krav for Norge har vært at avtalen må åpne for såkalte markedsmekanismer, det vil si kvotehandel der ett land kan slippe å gjennomføre utslippskutt hjemme mot at det betaler for utslippskutt i andre land i stedet.

I avtalen åpnes det for dette, forutsatt at kvotehandelen er frivillig og godkjent av alle involverte parter.

Avtaleteksten gjør det samtidig klart at slike utslippskutt ikke må telles dobbelt, men kun være med på utslippsregnskapet til ett land, og det landet alene.

I tillegg oppfordrer avtalen aktivt til tiltak som den norske regnskogsatsingen, der land tilbys penger som belønning hvis de kan bevise at de har redusert avskogingen.

Norge lovte denne uka å forlenge regnskogsatsingen fra 2020 til 2030 – forutsatt at nettopp dette punktet kom med i avtalen.

[ LES ALT OM KLIMAFORHANDLINGENE HER! ]