Slik kan KrF vinne i nytt regjeringsprogram

Da Venstre i vinter forhandlet seg inn i Solberg-regjeringen, jublet partiet over at det felles regjeringsprogrammet var både mer liberalt og mer sentrumsorientert. Om KrF – etter sonderinger – får samme forhandlingsløp, kan et nytt «blågulgrønt» regjeringsprogram binde blåblå politikk opp på en rekke verdiområder.

Samtaler

Denne uken starter budsjettforhandlinger mellom KrF og regjeringen. Nestleder Kjell Ingolf Ropstad leder KrF-delegasjonen. Etter landsmøtets ja fredag til å forsøke regjeringssamarbeid med Solberg-regjeringen, ventes samtaler med statsministeren og topper i Venstre og Frp å starte så smått før uken er omme. Da handler det om sonderinger – gjennomgang av partienes posisjoner.

For KrF vil en rekke forhandlingskrav være gjengangere. Men partiets nye politiske saksprosjekt – som havnet helt i skyggen av samarbeidskaoset – gir også splitter nye krav som Høyre, Frp og Venstre må svare på.

Men fordi dagens Jeløya-plattform var «tom» på saksområder som betyr mye for KrF, regner kilder i både regjeringspartiene og KrF med at KrF har mye rom til å få inn egen politikk på.

LES OGSÅ: Slik ryster KrF-dramaet de andre partiene

Politisk pakke

Vårt Land gjennomgår her områder der KrF vil sette sine klare merker i et nytt regjeringsprogram. Men punktene kan også føre til sammenstøt og trøbbel for et regjeringsprosjekt. KrFs vedtak åpner for å gå til rød side om ikke sonderinger imøtekommer partiet.

Familie og kontanter: I Venstre og Høyre/Frps plattform fra januar var alle formuleringer om kontantstøttens eksistens borte. I regjeringsapparatet er ordningen nå under lupen.

KrF vil ha garantier om kontantstøtten som punkt i et regjeringsprogram. Dessuten tilsier partiets nye politiske prosjekt fra september et krav om gratis barnehage fra barn nummer tre.

Barnetrygd: KrF krever barnetrygden økt fra 12.000 kroner årlig per barn til nærmere 20.000 kroner. Her vil blågrønne ventelig holde igjen. Økning i barnetrygd krever nemlig store beløp fra statsbudsjettet. Å øke barnetrygden med en «liten» hundrelapp koster 1,55 milliarder kroner (tall fra i fjor).

Søndagen: Selv de blågrønne skrev ikke inn åpning for full søndagshandel i Jeløya-plattformen, men ville bare «forenkle reglene». I KrF er holdningen at klart nei til søndagshandel må på plass.

LES OGSÅ: – Etter lokallaget neste år blir jeg partiløs

Alkohol: Da KrF fra 2013-15 sammen med Venstre hadde samarbeidsavtale med de blåblå, het det at «hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast». Likevel ble det til KrFs store ergrelse liberaliseringer med utvidet taxfree-kvote, flere åpne dager på Vinmonopolet og åpning for gårdssalg av alkohol.

Ut fra slike erfaringer vil KrF trolig kreve mer enn at dagens politikk skal «ligge fast». Fra dagens blågrønne program må åpninger for utvidet salgstid til klokken 21 i butikk, samt åpning for lengre salgstid på polet, ut.

Verdigrunnlag: Dagens regjeringsprogram er basert på at «den enkeltes livssyn er et personlig anliggende». Kirkens rolle og kulturarv og livssyn fikk svært mager omtale i Jeløya-plattformen. For KrF må en atskillig tyngre vektlegging av kulturarv og tros- og livsynssektoren på plass.

Trospolitikk: Stortinget skal neste år få ny tros- og livssynslov til behandling. KrF vil i en avtale skrote kravet om minst 500 medlemmer i et trossamfunn for å få offentlig støtte.

Skolen: Lærernormen er de siste årene blitt en flaggsak for KrF. Både i forhandlinger om statsbudsjettet og regjeringsprogram vil det komme krav om tilstekkelige midler til oppfølging av denne. Både Venstre og Høyre var mot innretningen på ordningen under budsjettforhandlingene i fjor.

Klima: Sjefsforhandler Kjell Ingolf Ropstad har siden fredag nevnt klimakamp som kravområde fra KrF. Her spiller partiet på lag med tidligere kompis Venstre. Et regjeringsprogram må i følge kilder ha forbedringer fra dagens i klimapolitikken. Men KrF uttaler seg ikke konkret om hva partiet her vil.

LES OGSÅ: Derfor tror Hareide at KrF-vekst vil glippe

Abort og livsvern: Det koker i samfunnsdebatten etter at Erna Solberg – med støtte fra stortingsgruppen – åpner for å forhandle endringer i abortregelverk. For KrF er tiltak mot «sorteringssamfunnet» helt maktpåliggende. Det handler om hvordan abortlovens paragraf 2c (downs-paragrafen) kan justeres – og kanskje et mer realistisk gjennomslag: Endret praksis ved tvillingaborter.

Utover å endre direkte i lov, kan forskriftsendringer og i tillegg utredningsarbeid bli verktøy i et fyldig livssynskapittel i et regjeringsprogram. For KrF vil det dessuten handle om mer enn abort: Økt engangsstønad og bedre permisjonsordninger, blant annet for tvillingforeldre.

Bioteknologi: Etter vårens runder i Stortinget om eggdonasjon, assistert befruktning og omstridt bioteknologi er ennå ingen lovendringer faktisk gjort. Dersom KrF inntar Solberg-regjeringen før lovpakkene oversendes Stortinget, kan en regjeringserklæring formulere begrensninger som KrF ønsker.

Kilder både i Høyre og KrF har overfor Vårt Land skissert denne typen muligheter om KrF går i regjering. Omstridte punkter i stortingsmeldingen om «dobbeltdonasjon» – som kan gi fire foreldre – og mitokondriedonasjon – der barn fødes med arvestoff fra tre foreldre – kan få stoppordre fra en utvidet regjering.

Bistand: Sent i 2016 vedtok et solid stortingsflertall – minus Høyre og Frp – at bistandsmålet skulle være minst 1 prosent av BNI. Budsjettnivået kan KrF streve med å få høyere, men partiet har sin egen utviklingsmelding som forplikter. Der er sterkere fattigdomsorientering et åpenbart krav.

Politi: I en årrekke har KrF jobbet frem detaljert politikk mot menneskehandel. I et regjeringsprogram forventer KrF at dette får et avtrykk.

Frivillighet: I budsjettrunder de siste årene har KrF presset på momskompensasjon i frivillig sektor. Et annet vanskelig punkt er å imøtekomme ideelle aktører, som sliter med pensjonsforpliktelser.

Annet: Blågrønne regjeringsforhandlere må også vente at KrF-ønsker om jordbruk, fiskeri og distriktspolitikk løftes frem som krav. KrF var i forrige stortingsperiode vaktbikkje sammen med Venstre vært for asylbarn og en rausere innvandringspolitikk.