Politikk

Seriøse ungdom vil ha gjennomslag

Aldri før har ungdom vær så seriøse og veslevoksne, viser årets Ungdata-undersøkelse. Det gir også utslag politisk.

Bilde 1 av 2

– Det er viktig at vi beholder noe av den friheten vi har hatt. Vi skal faktisk ikke behøve å budsjettere for alle forslagene vi legger frem, sier Emilie Bersaas, nestleder i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF).

Sammen med syv andre ungdomspolitikere har han nettopp avsluttet ungdommens landbruksdebatt under Arendalsuka.

Også for ungdomspolitikerne går det slag i slag under uken som blir beskrevet som et politisk møtepunkt for både næringslivet, pressen, kommunikasjonsbransjen og politikere.

Bersaas mener ungdomspartiene har fått en mye større rolle nå enn tidligere.

– Før var vi viktige internt i Arbeiderpartiet, nå er vi mer synlige også utad. Det gjør nok noe med måten vi fremstår på, sier hun.

Generasjon prestasjon

Denne uken kom Høgskolen i Oslo og Akershus med en fersk rapport om ungdom.

Dommen er klar. Færre røyker, færre drikker, og ungdomskriminaliteten har aldri vært lavere. I tillegg blir ungdom stadig mer like foreldrene sine.

Ungdomsopprørets tid er altså over, den nye generasjonen er en gjeng med blodseriøse flinkiser.

LES OGSÅ: «Å jobbe på en arbeidsplass hvor både menn og kvinner omgås er haram»

Mindre radikale

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning mener det også gir utslag i ungdommens politiske engasjement.

– Det er rett og slett større interesse for politikk blant unge.

Han visert til at ungdom er mer tilbøyelig til å stemme, og flere melder seg inn i et ungdomsparti.

– Men de som er politisk aktive i dag er ikke like radikale og ytterliggående som ungdommen tidligere. Nå søker de mer mot sentrum av politikken, sier Bergh.

– Mer lik mor

– For noen år siden svarte ungdomspolitikerne på direkte spørsmål, sier politisk Journalist i TV 2, Kjetil Løset.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Han har de siste fem årene ledet debatten mellom ungdomspartilederne som starter Arendalsuka.

– Det blir selvfølgelig ren synsing fra min side, men mitt personlige inntrykk fra de siste årene er at ungdomspolitikerne i større grad bruker de samme debatteknikkene og holder seg til de samme talepunktene som moderpartiene, enn det de gjorde før, sier han.

– Hvorfor tror du det er slik?

– Det handler nok om en profesjonalisering. Jeg mener også å legge merke til at jo nærmere man kommer et stortingsvalg, jo mer politisk korrekte bli de. Mange tenker nok at de kan posisjonere seg for en videre karriere i politikken.

LES OGSÅ: «Venstre framstår mer liberalt enn noen gang»

Gjennomslag

Leder i Unge Høyre, Kristian Tonning Riise er opptatt av at hans ungdomsparti skal bli hørt.

– Vi blir nok også påvirket av den ungdomsgenerasjon som vi er en del av. For meg er det viktig at Unge Høyre kan vise til konkrete resultater.

Han får støtte fra Ida Lindtvedt i Kristelig Folkepartis Ungdom.

– Vi må vise dem som engasjerer seg at vi er en seriøs plattform hvor de faktisk kan få gjennomslag for sin kampsak. Da vekker du et engasjement.

– Klarer dere samtidig å utfordre moderpartiet?

– Ja, spesielt gjennom utvikling av politikk. Ofte oppstår ideen til et forslag hos oss, så tas det inn i KrF, som så bringer det til Stortinget, svarer Lindtvedt.

– Vi utfordrer Høyre på veldig mye, spesielt på skolepolitikk. Fritt skolevalg er en sak Unge Høyre har vært med å jobbe fram. Nå jobber vi med å få eksamen lagt til før russetiden, svarer Tonning Riise.

Nye velgere

Valgforsker Johannes Bergh mener det er avgjørende at ungdomspartiene er bevisst på egen kommunikasjon hvis de skal mobilisere unge velgere.

– Selv om valgdeltakelsen blant unge går oppover er den fremdeles lav. Spesielt blant dem som er i starten av 20-årene. Skal ungdomspartiene mobilisere ungdom generelt så må de snakke på en måte som ungdommen forstår og som de kan relatere seg til.

Det er Bersaas fra AUF enig i. Hun tror likevel ungdomspartiene klarer å nå de unge velgerne.

– De arenaene hvor vi blir veldig seriøse og ordentlige er ikke de arenaene hvor vi mobiliserer ungdom generelt. På skolebesøk og skoledebatt er det for eksempel en annen stemning enn på åpningsdebatten på Arendalsuka.

LES OGSÅ: Savner sekulære stemmer i religionsdebatten

Torsdag inviterer Vårt Land til samtale om religionsdebatt, i forbindelse med Arendalsuka. Deltakere er Rut Helen Gjævert (VG), Gry Stålsett (Modum Bad) og Åshild Mathisen (Vårt Land).

Frem mot debatten vil vi hver dag denne uken ha en artikkel om ulike sider ved religionsdebatten i Norge.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk