Serbisk-ortodoks kirke får støtte fra traumeekspert

– Byplanmessig er det en uklok beliggenhet, sier Birgit Lie, ­avdelingssjef ved Spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer ved Sørlandet sykehus til Fædrelandsvennen.

Tidligere denne måneden ble det kjent at Den serbisk-ortodokse­ kirken på Tinnheia i Kristiansand delvis begrunnet sin motstand mot en planlagt moské på nabotomten, med gamle sår fra Balkan-krigene.

«Vi frykter at kommune og politikere stiller i denne saken med historieløshet og manglende forståelse av forholdet mellom moskébygg og en serbisk kirke», skriver Den serbisk-ortodokse kirke i et brev til Kristiansand kommune.

Saken har vakt sterke følelser i Kristiansand og i bydelen Tinnheia. Velforeningen har tidligere stilt spørsmål ved om moskeen kan ødelegge boligprisene i ­bydelen fordi stedet vil bli første på Sørlandet med et utpreget moskébygg.

LES MER: Bruker borgerkrig i moskéklage 

– Alle skyld

Birgit Lie har også jobbet som flyktningelege i Kristiansand da flyktningene fra Balkankrigene – både serbere og muslimer – kom til Norge på 90-tallet.

– Alle sider har gjort noe med hverandre, ingen er uten skyld. Det er viktig å ikke undervurdere sårbarheten hos alle de involverte, sier hun til regionavisen.

– Irrelevant

Yasi Fawsi, imam for den 50 medlemmer store ­ahmadiyya-menigheten som vil bygge moskeen, er overrasket over at krigen på 90-tallet blir brukt mot dem.

– Vi har overhodet ikke hatt noe med den konflikten å gjøre. De kriget mot muslimer i et helt annet land, og så blir det brukt mot oss, bare fordi vi også kaller oss muslimer, sa Yasi Fawsi til Vårt Land da saken ble kjent.

Birgit Lie mener det er irrelevant at det er ahmadiyya-muslimer som ønsker å bygge.

– En moské er et symbol, ­akkurat som en kirke er et symbol, sier hun til Fædrelands­vennen.

– Ikke undervurder

– Man trenger ikke legge bygningen «in my face». Man skal respektere hverandre og leve sammen, men ikke undervurdere den virkningen bygget har, fortsetter Birgit Lie.

Til Vårt Land sa forstander for den serbisk-ortodokse menig­heten, Branimir Simic, at klagen ikke handlet om islam.

– Vi hadde reagert uansett hvilken religiøs gruppe som ville trenge seg inn på oss på ti ­meters avstand og overskygge vårt gudshus, sa han.