Bruker borgerkrig i moskéklage

«Vi frykter at kommune og politikere stiller i denne saken med historieløshet og manglende forståelse av forholdet mellom moskébygg og en serbisk kirke», skriver Den serbisk-ortodokse kirke i et brev til Kristiansand kommune.

Bakgrunnen er at en muslimsk menighet har kjøpt nabotomten til kirken og ønsker å bygge moské der. Saken har vakt sterke følelser i Kristiansand og i bydelen Tinnheia. Velforeningen har tidligere stilt spørsmål ved om moskeen kan ødelegge boligprisene i bydelen fordi stedet vil bli første på Sørlandet med et utpreget moskébygg. Det var Fædrelandsvennen som først omtalte saken.

Den serbisk-ortodokse kirke nevner en rekke utfordringer knyttet til byggeplanene, men legger særlig vekt på følelsene etter borgerkrigene på Balkan, som de kaller «langt mer alvorlig»:

«I vår menighet er det mange med fortsatt smertefulle sår etter en dyptgripende krig som krysset religions- og kulturgrenser i vårt hjemland på Balkan», skriver de.

– Desperate

– Det er totalt overraskende at de kan bruke dette som et argument. Det virker som et desperat forsøk på å stoppe oss, sier en oppgitt Yasi Fawsi.

Han er imam for den 50 medlemmer store ahmadiyya-menigheten som vil bygge moskeen.

– Vi har overhodet ikke hatt noe med den konflikten å gjøre. De kriget mot muslimer i et helt annet land, og så blir det brukt mot oss, bare fordi vi også kaller oss muslimer, sier han.

Ahmadiyya-muslimene, hevder at de tror på islam i sin rene og opprinnelige form, men de aksepteres ikke som en del av islam av andre muslimer. Bakgrunnen er blant annet at grunnleggeren, Mirza Ghulam Ahmad, gjør krav på å være profet. På grunn av dette, er de svært mange steder forfulgt for sin tro.

Fawsi forteller at de tenkte det var en fordel at det var kirke på nabotomta da de kjøpte.

– Det ville gi et sterkt signal om at Kristiansand var en by der kirker og moskeer kunne leve side ved side, sier han.

Menigheten har ingen planer om å stanse søknadsprosessen for å få bygge.

– Vi har ennå ikke sett noen ordentlige argumenter for at moskeen kommer til å ødelegge bydelen, sier han.

Nasjonalistiske kirker

Berit Thorbjørnsrud, professor ved Universitetet i Oslo, stusser over at Balkan-krigene brukes som et argument mot bygging av moské.

– Det ville vært mer forståelig om det var omvendt, at bosniske muslimer - som var den svake part i krigen – ikke ønsket en serbisk-ortodoks kirke som naboer. Det er mange bosniere i Norge som synes det er vanskelig å bo tett på serbere de kjenner igjen fra konflikten, sier hun.

Hun har god kjennskap til de ortodokse kirkene, som hun har studert i mange år. Flere av dem har sterke, nasjonale strømninger.

– Det er anstrøk av nasjonalisme i flere av dem, men det fikk et mye blodigere resultat i Serbia, sier hun.

– Hyllet krigsforbryter

Hun viser til at store deler av lederskapet i Den serbisk-ortodokse kirke gikk langt inn i den serbiske nasjonalismen.

– Store deler av lederskapet i Den serbisk-ortodokse kirke gikk veldig langt inn i den serbiske nasjonalismen som vokste fram under Slobodan Milosevic. Kirken ble en aktør i krigen, og har en brokete historie knyttet til den, sier hun.

Også lenge etter krigen framstilte serberne seg som ofre i krigen, og lederne deres ble hyllet. Det så Thorbjørnsrud selv da hun var på en pilegrimstur i forbindelse med et studieopphold i landet på midten av 2000-tallet.

– Vi ble vist en film der Radovan Karadžić ble fremstilt som en ærerik person. På det tidspunktet var han etterlyst for krigsforbrytelser, sier hun.

Serber-lederen ble i 2016 dømt for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.

– Overskygger gudshus

Menighetsrådsleder Slobodan Bankovic og forstander Branimir Simic i den serbisk-ortodokse menigheten Hellige Demetrios Av Thessaloniki, føler seg misforstått på grunn av brevet.

– Dette handler overhodet ikke om islam og muslimer. Vi hadde reagert uansett hvilken religiøs gruppe som ville trenge seg inn på oss på ti meters avstand og overskygge vårt gudshus, sier de i et felles intervju med Vårt Land.

– Det er over 20 år siden krigen. Hvorfor så sterke følelser fortsatt?

– Folk som har fått traumer i krigen kan ikke slette sine følelser. Krigen på Balkan hadde også et religiøst preg. Vi kan ikke se bort fra det, sier de.

Menigheten støtter ahmadiyya-muslimenes ønske om å få bygge moské, men ikke på nabotomta deres.

– Kristiansand er en stor kommune. Byggene trenger ikke ligge side ved side. Vi ber bare om respekt, sier Simic.

De to menighetslederne avviser at den serbiske kirken var mer aktiv enn andre trossamfunn i konflikten på Balkan.

– Kirken skal ikke være opptatt av krig, men alle religiøse samfunn ble involvert likevel. Dessverre, sier han.