– Ser hvor sårbart det er

– For oss som jobber med Nidarosdomen viser denne brannen kanskje aller mest hvor sårbart det er, det som vi nærmest tar for gitt, sier Rune Langås, avdelingsdirektør hos Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR).

Selv om mye har vært gjort både for å unngå branner og sørge for gode slokningsanlegg i Nidarosdomen, særlig etter brannen i erkebispegården i 1983 og den engelske katedralen i York i 1984, tror Langås brannen i Paris vil gjøre NDR enda mer årvåkne framover.

– Notre-Dame er en mange hundre år gammel kirke som står der så trygt og solid. Bare i løpet av noen timer er den rasert, sier Langås.

LES MER: – Vi skal nok være glad for at dette ikke var en terrorhandling

Risikovurdering

Randi Moskvil Letmolie er direktør for kirkebygg og eiendomsforvaltning i KA, og mener det er svært viktig å gjøre risikovurderinger for å hindre brann.

– Brannen i Paris bare understreker hvor viktig dette er, sier hun.

Ansvaret for brannsikring ligger lokalt hos kirkeeieren, men arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA har jobbet sammen med kirkeeierne om brannsikring over flere år. I 2017 hadde KA et prosjekt for å teste hvordan branner kan slukkes i høye rom, som mange kirkerom er. I tillegg har KA drevet et arbeid for passiv sikring av hulrom i tre- og murbygg, der gnister kan ligge og plutselig blusse opp.

Letmolie understreker at samarbeidet mellom kirkeeiere og lokalt brannvesen kan være avgjørende. KA arbeider også for at kirkene skal ha en plan for restverdiredning.

LES MER: Lover å gjenoppbygge Notre-Dame

Branntillløp

Arne Tveit er kirkebyggsjef hos Bergen kirkelige fellesråd. 1. mars i år opplevde han branntilløp i Mariakirken i Bergen, som har mange kunstskatter. Mens kirken ble restaurert mellom 2010 og 2015 ble det montert et sprinkleranlegg, som nå slo seg på. I stedet for brann ble det «bare» vannskader. Brannvesenet var raskt på plass med 17 mann. Noe drev slokningsarbeid, mens andre demonterte kunst for å redde den ut.

– Vi har godt forhold til brannvesenet og jobber tett sammen med dem om kirkene våre. Det handler ikke alltid om store investeringer, men like mye om bevissthet, og kunnskap hvordan vi bruker kirkene og hva som kan skje, sier Tveit.

Han forteller at det i Mariakirken blant annet er en prekestol som er festet fast.

– Den er verdifull. Sammen med kunsthistorikere, Riksantikvaren og brannvesenet har vi gjennomgått hvordan de forskjellige tingene kan demonteres og berges. Vi har stor bevissthet om dette, men er nødt til å trene på det sier Tveit.

Brannen i Paris gjør inntrykk, også fordi det bare er halvannen måned siden branntilløpet i Mariakirken.

– Du ser det samme i Frankrike som vi så i Bergen, at dette er noe som betyr noe ikke bare for den innerste sirkel, men hele befolkningen. Kirkene våre betyr noe for alle, om de går i kirken til vanlig eller ikke. Dette er verdier for hele samfunnet, sier Tveit.

LES MER: Mariakirken fikk vannskader

Stål

Ifølge Langås i NDR er brannfaren ved restaureringsarbeider alltid et tema, men understreker at dette må være et tema også ved mindre jobber, «når vi bare skal». En av brannfarene kan være stillasene. Selv om de er av aluminium og dukene er brannsikre, blir det ofte lagt materialer på stillasene, som kan være en brannfare.

– I all hovedsak er takene i Nidarosdomen stålkonstruksjoner laget av Trondheim mekaniske verksted. Troet, kledningen, er av tre. Men du har langt fra disse volumene med trematerialer som for eksempel Notre-Dame har, sier Langås.

Spiret i Nidarosdomen har et vanntåkeanlegg som NDR kan følge gjennom kameraer.

– Det er viktig å ikke sette seg ned og si at vi er gode nok. Dette tror jeg er et tidspunkt for å ta en runde på det igjen, sier Langås.