Savner ektemannen Aril hver dag

– Jeg savner ham hver dag, men jeg har klart å få et godt liv, sier Kari Edvardsen.

Hun er enke etter Aril Edvardsen, grunnleggeren av stiftelsen Troens Bevis Verdens Evangelisering med hovedsete i Kvinesdal.

I år er det 50 år siden stiftelsen ble etablert, og denne uken er venner av og givere til arbeidet samlet til stevne i Sarons Dal. I løpet av de ni dagene stevnet varer, er det ventet 7.000 besøkende. I år er det også rekorddeltakelse på barneopplegget, der mer enn 1.000 personer er påmeldt.

LES OGSÅ: Her debuterer Støre på kristenstevne

Ble kristen på sykehuset

Kari Edvardsen har fulgt arbeidet helt fra starten. Hun og Aril Edvardsen vokste opp sammen og gikk i klasse sammen. De ble kjærester som 16-åringer, søkte til kongen om å få gifte seg og inngikk ekteskap allerede som 17-åringer.

Det gikk slag i slag. Året ­etter fikk de barn. Da Kari var på ­sykehuset for å føde, skjedde det noe uventet.

– Jeg trodde Aril skulle på kino, men så havnet han på et pinsemøte og ble en kristen, sier hun og fortsetter:

– Neste dag kom han på sykehuset og vitnet for meg, og jeg tok imot Jesus. Dermed ble jeg den første han vant for Gud.

LES OGSÅ: Rune Edvardsen i klinsj med lokal Frp-topp

Fikk kall og sa opp jobben

De gikk sammen på bedehuset og ifølge konen ­begynte Aril å be og lese i Bibelen «mer enn normalt», gjerne en time hver dag.

– Han følte seg kallet av Gud og sa opp jobben på meieriet.

– Hva tenkte du da?

– Nei, jeg forstod det ikke i starten. Men etter hvert som han hadde møter og Gud stadfestet kallet med vekkelser overalt hvor han kom, forstod jeg at det var dette han skulle, sier hun.

LES OGSÅ: Ble frelst da han hørte Aril Edvardsen

Reiste alltid sammen

I 1965 ble Troens Bevis Verdens Evangelisering opprettet som en stiftelse­. Da var det fem år siden Aril ­Edvardsen opplevde å få et kall om «verdensevangelisering». Sarons Dal ble kjøpt og de begynte arbeidet med å betale lønn til lokale evangelister i ulike land. Dette året ble det også startet en bibelskole for lokale evangelister i India.

– Har du opplevd å få et kall fra Gud?

– Det var jeg som alltid var hjemme med barna. Jeg måtte ta et valg, og det var at det skulle­ være min oppgave å være hjemme­. Men da barna hadde fri fra skolen reiste vi sammen. Hele familien var en del av arbeidet, sier Edvardsen.

– Hva er det mest spennende du har fått være med på?

– Da ungene ble større var jeg med på alle reisene. Han ville ikke reise uten meg. Han følte at hvis jeg var med, hadde han hjemmet med seg. Jeg har vært i mange land og sett at Gud har vært med overalt og at mennesker har blitt frelst, sier hun.

LES OGSÅ: Hareides amerikanske drøm

Drømte om predikantlivet

En annen som var med fra starten er Sten Sørensen, styreleder for stiftelsen. Som tolvårig var han på sommerstevne og bodde i telt.

– Jeg er oppvokst på Karmøy, men å komme hit til Sarons Dal var som å komme til Amerika. Det var årets høydepunkt, sier Sørensen.

Et av tenåringstidens store ­forbilder var Aril Edvardsen. Drømmen var å bli predikant. Senere har Sørensen vært pastor og leder i Baptistsamfunnet, pastor i Misjonsforbundet, pastor i Den Frie Evangeliske Forsamling og pastor i Pinsebevegelsen.

– Jeg vokste opp med at pinsevenner var A-laget, metodister, baptister og lutheranere ­B-laget og katolikker C-laget. Men i ­Sarons dal spurte man ikke hvilke sammenheng en tilhørte. Her fikk jeg utvidet perspektivet mitt, sier Sørensen og legger ­til:

– Guds rike er større enn en liten forsamling på et lite sted.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Alt er bra her

Også Jessy Stokkeland er en gammel traver. Det er 47 år siden hun var i Sarons Dal på stevne for første gang.

– Alt er bra her, særlig forkynnelsen, sier Stokkeland.

Helt fra hun var tolv år var hun «forarget» over at misjonærer måtte ha så lang utdannelse. «Hvorfor kunne de ikke bare reise ut og fortelle om Jesus?» lurte hun på.

Som voksen, i Sarons Dal, fikk hun «svar». Her ble hun grepet av visjonen om å støtte lokale evangelister i ulike land.

– Hvorfor er det så viktig med misjon?

– Hvorfor?! spør Stokkeland overrasket før hun svarer:

– For at alle skal få høre at ­Jesus er frelser. Det er en rettighet alle mennesker har og det er vårt ansvar som kjenner Jesus å fortelle om ham.