Savner debatt om kirkestenging

– I andre land enn Norge har stengingen av kirken vært en offentlig debatt helt siden innføringen av korona-tiltakene, sier teologiprofessor Marius Mjaaland.

I Vårt Land i forrige uke ba han Kirkerådet og biskopene om å komme mer på banen om stengningen av kirkene.

– Etter å ha snakket med flere norske prester, fikk jeg inntrykk av at det var lite kommunikasjon internt i kirken om stengingen av gudstjenester, sier Mjaaland, som underviser ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

– Jeg synes det var veldig lite informasjon som kom fra kirken om gudstjenester, bortsett fra at man skulle ha digitale gudstjenester, sier Mjaaland.

Nå har myndighetene åpnet for at det fra førstkommende søndag kan feires gudstjenester med opp til 50 personer.

Europeiske kirker motsatte seg stenging

I Danmark, Italia, Frankrike og Tyskland har katolske biskoper protestert mot kirkestengingen. Danske Kristeligt dagblad melder at europeiske kirker har begynt å gå til domstolene, fordi de mener gudstjeneste-forbudet bryter med religionsfriheten.

Dette har skjedd i Berlin og München, hvor de lokale domstolene har sagt at forbudene er i allmennhetens interesse. De har imidlertid påpekt at forbudet er et alvorlig inngrep i religionsfriheten, som må forbli et unntak. Den ortodokse kirke i Hellas har også gått rettens vei.

– Jeg syns Den norske kirke har gjort seg usynlige. Jeg skjønner at de ikke har villet være noen som sprer smitte, og at de har vært redd for å bli utpekt som syndebukk. Men det er en avveining mellom det å være forsiktige og engstelige, sier Mjaaland.

Den norske kirke svarer: – Ikke styrt av frykt

Konstituert preses Atle Sommerfeldt svarer på kritikken:

– Kirkeledelsen har ikke vært styrt av engstelse og frykt, men har ønsket å støtte opp under og følge myndighetenes smittevernråd. I tråd med at smittevernrådene er endret, åpner vi nå opp kirkerommene igjen i dialog med fagforeningene, KA og kirkevergelaget.

Sommerfeldt mener det er underlig å hevde at kirken har vært usynlig.

– To av tre nordmenn har fått med seg at kirken har et tilbud på nett, og hundretusener har deltatt. Mange har også holdt åpent for bønn og lystenning da reglene var strengere. Begravelser og dåp har vært gjennomført. Samtidig er jeg svært glad for at kirkerommene nå åpnes for gudstjenester igjen, gradvis og kontrollert, sier Sommerfeldt til Vårt Land.

Ropstad: – Departementet undersøkte muligheten for påskegudstjenester

Teologiprofessor Marius Mjaaland stiller også spørsmål ved at nedstengingen av kirker ikke har blitt et større politisk spørsmål i Norge.

– Det danske folketinget og regjeringen hadde diskusjoner om de skulle holde oppe eller ikke rett før påske. Også i Tyskland har spørsmålet blitt behandlet på regjeringsnivå. Ropstad har ikke nevnt dette en eneste gang, sier teologiprofessoren.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad bedyrer derimot at han hele tiden har vært opptatt av hvordan koronasituasjonen har fått konsekvenser for tro og livssynsamfunn.

– Derfor sendte departementet en forespørsel til Helse- og omsorgsdepartementet om muligheten for at det kunne tillates gudstjenester eller andre arrangement i kirker og forsamlingslokaler i påskedagene. De viste til de generelle rådene om at man skal utsette større sammenkomster som ikke er nødvendige, sier Kjell Ingolf Ropstad.

– Denne informasjon sendte vi til Den norske kirke, Norges Kristne Råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn. Av arrangementer var det kun vielser og begravelser som på det tidspunktet kunne gjennomføres, og med oppfordring til to meters avstand mellom de deltagende.

LES MER:

• Hovedverneombud svarer Mjaaland: «Prestene kan ikke ta ansvaret for smittevern»

• Drive in-begravelse: – Dette er en begravelse i Knuts ånd

• Slik blir det når kyrkjene opnar – lanserer nye retningslinjer

---

Kirkestengning

• I Tyskland har kirker prøvd gudstjenesteforbudet for retten fordi de mener regjeringen innskrenker religionsfriheten.
• Den katolske kirke i Italia har sendt en offisiell klage til landets regjering, som på søndag meldte at gudstjenester fortsatt er forbudt fram til 18. mai. Butikkene i Italia har imidlertid fått tillatelse til å åpne gradvis igjen.
• Den italienske bispekonferansen kaller dette en vilkårlig avgjørelse og mener det er en innskrenking av religionsfrihet.
• Franske biskoper skriver de har vanskelig for å forstå at det skal være mulig å gå på kjøpesentre, men ikke i kirken.
• Kilde: Kristelig Dagblad.

---