Mhaissen har grunnlagt og leder organisasjonen Sawa for Development and Aid, som jobber for å bedre situasjonen for flyktninger i Libanon, med særlig fokus på kvinner og barn.

– Rafto-prisen 2019 er en anerkjennelse for Mhaissen og Sawas arbeid på grasrotnivå for å fremme menneskerettighetene til personer som lever som flyktninger, og deres rett til å bli inkludert i diskusjoner omhandlende deres egen fremtid, sa priskomitéleder Lise Rakner i sin tale til prisvinneren på Den Nationale Scene i Bergen søndag kveld.

– Denne prisen betyr at arbeidet for disse menneskene ikke er glemt. Det viser at noen bryr seg om dem og deres historier, sa Mhaissen til Bergens Tidende da det i september ble kjent at hun var prisvinneren.

– Ikke en del av «oss, menneskene»

Mhaissens har både i Libanon og internasjonalt tatt til orde mot et økende press for tvangsretur av syriske flyktninger. Hun insisterer på at alle mennesker, ikke bare de med et statsborgerskap, har krav på menneskerettslig beskyttelse og mulighet til å skape sine egne liv.

Sawa tilbyr også helsetjenester, rådgivning og grunnskoleutdanning, i tillegg til å dokumentere flyktningenes erfaringer og levekår.

Globalt er det 70 millioner mennesker som flyktninger i perioder av livet, sa Rakner.

– De hører ikke hjemme i et trygt samfunn – de er helt enkelt ikke en del av «oss, menneskene». De er ikke en del av et samfunn som kan garantere rettighetene deres, poengterte Rakner, og trakk fram en rekke følger dette får for menneskene som lever under disse forholdene.

Rakner trakk fram at Mhaissen, som har kjempet for flyktningers rettigheter siden hun var 22 år gammel, jobber i et politisk landskap der aktivisme blir mistenkeliggjort og hvor hun tar stor personlig risiko.

–Vi trenger i dag, mer enn noen gang, fryktløse menneskerettighetsforkjempere som insisterer på å ekspandere ordet «oss» i menneskerettighetene til å også inkludere flyktninger på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

Tvangsreturneres

I Libanon, som har 4,5 millioner innbyggere, befinner det seg om lag 1,5 syrere som er fordrevet fra den brutale borgerkrigen. Ifølge Amnesty blir stadig flere av dem tvunget til å returnere til det krigsherjede hjemlandet som følge av restriktiv politikk og diskriminering.

Mange utsettes for både arrestasjoner, avhør og tortur når de er tilbake i Syria. Dermed står flyktningene overfor et umulig valg, påpeker stiftelsen, som oppfordrer Libanon til å ratifisere Flyktningkonvensjonen fra 1951 og oppfylle sine forpliktelser i de menneskerettighetskonvensjonene de alt har ratifisert.

LES MER: Vil den libanesiske våren lykkes bedre enn den arabiske? Og hvordan kan vi hjelpe dem?