Norge når ikke ett eneste av FNs 20 naturmål – håpet henger i tynn tråd

I 2010 ble 196 land enige om 20 naturmål – de såkalte Aichimålene, som er FNs mål for å bevare naturen – som skulle nås innen 2020. Med kun fire måneder igjen, har Norge ikke klart og nå et eneste mål. Det viser en ny omfattende rapport utarbeidet av Verdens naturfond (WWF), Naturvernforbundet, Sabima og Forum for utvikling og miljø (ForUM), og en selvstendig FN-rapport.

Ingrid Rostad, naturrådgiver i ForUM mener regjeringens innsats for naturen står til stryk.

– Naturkrisa akselerer, og vi taper stadig flere viktige naturområder og arter. Vi raserer selve grunnlaget for vår eksistens, men det virker ikke som om regjeringen innser alvoret når de møter krisa med enda flere skadelige subsidier, sier hun.

Rapporten ble lansert i dag på Litteraturhuset i Oslo. Der ble rapporten Naturens tilstand 2020 presentert av rapportforfattere Sverre Lundemo (WWF) og Hanna Nyborg Støstad (Naturvernforbundet), og det ble etterfulgt av en panelsamtale ledet av Rostad med temaet «Hva må gjøres for å stanse naturkrisa?». Du kan se arrangementet her.

I rapporten står det «Mangfoldig skog med komplekse rotsystemer er et viktig vern mot skred, særlig i bratt terreng, men dette vektlegges i liten grad i skogforvaltningen». Bildet som er fra 2011 viser hva vannmasser og ras kan gjøre i Gudbrandsdalen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix.

Dette er Aichimålene – og slik har Norge prestert

Aichimålene ble inngått i håp om at de kunne sørge for bevaring av naturmangfoldet, bærekraftig bruk av naturens ressurser, og rettferdig fordeling av godene fra naturen.

Målene er grunnlaget for de to av FNs bærekraftsmål som handler om natur, og har tett sammenheng med de andre bære-kraftsmålene. Men mens resten av bærekraftsmålene skal være nådd innen 2030, kommer fristen for Aichimålene altså allerede i år.

Fasiten så langt viser at Norge kun har levert tilfredsstillende på fire av 43 delmål, mens det på seks av delmålene har vært en klar forverring.

Bla gjennom og les utdrag om hvert av de 20 målene

De massive brannene som foregår i California i USA er en påminnelse om at klimaet er i endring. Dette bildet er imdlertid fra Sotra utenfor Bergen, og viser en skog- og lyngbrann ute av kontroll. Foto: Marit Hommedal / Scanpix.

Norge når ikke mål

I Norge har alle hovedtypene av natur foruten skog fått en forverret tilstand. Tilstanden for skog er fortsatt under middel god, og Norge ligger langt bak sitt nasjonale mål om 10 prosent skogvern. I tillegg tilsier den stadig raskere utbyggingen av hytter og nedbyggingen av strandsonen at tapsraten av natur øker. Dette skriver miljøorganisasjonene i en pressemelding.

I en oppsummering av hovedfunnene, viser miljøorganisasjonene en dyster statistikk, blant annet:

* Antall arter som påvirkes negativt av klimaendringene økte med 26 prosent fra 2010 til 2015.

* Kun 19 av 200 000 kjente forekomster av korallrev er beskyttet

*  Bare 3,1 prosent av norske havområder er vernet

*  Norge har klart å verne 3,8 prosent av den produktive skogen, men målet er 10 prosent. Men Norge har klart å verne 17,5 prosent av landarealene, noe som er bedre enn hva målet (mål 11) krever.

Behandlingen i Stortinget, og resultatet av denne, for iskantsonen i Barentshavet er sterkt kritikkverdig og gjør at sårbare økosystemer ved iskantsonen ikke er i nærheten av å være godt nok ivaretatt, står det i rapporten. Foto: Rudolf Svensson / WWF.

Foreslår 10 tiltak for å stanse naturkrisen

I rapporten kommer miljøorganisasjonene med ti konkrete tiltak for å stanse naturkrisa. Mer bærekraftig arealbruk av naturen er et gjennomgangstema. Utfasing av miljøskadelige subsidier og inovative løsninger for å styrke sirkulærøkonomien er andre tiltak som etterspørres i rapporten.

– Norge må bli arealnøytralt. Vi må gjenbruke natur som allerede er ødelagt og slutte å overforbruke naturarealer. Skal vi klare det, må vi styrke kommunenes kapasitet og kompetanse på natur og styrke lovverket og fylkesmannens rolle. Naturmangfold må vektlegges langt tyngre i kommunenes arealforvaltning, sier Christian Sttel, generalsekretær i Sabima.

Forvaltningen har en betydelig svakhet i fraværet av systematisk overvåkning av oppdrettsnæringens innvirkning på arealene og økosystemene de opererer i. Det har vært en kraftig økning i utslipp av næringssalter som utgjør en betydelig kilde til forurensning. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix.

LES MER:

• Her er nok en klimakommentar på 5000 tegn. Men denne bør du lese
• – Vi fortjener ikke plassen i FNs sikkerhetsråd - oljeutvinninga vår er farlig for småøystatene

---

Miljøorganisasjonene

• Sabima er en miljøorganisasjon som jobber for å stanse tapet av naturmangfold. De jobber ved å foreslå politiske løsninger og spre kunnskap om økologiske sammenhenger.
• Naturvernforbundet er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon. De jobber med et bredt spekter av saker innen miljø- og naturvern, men spesielt med områdene naturvern, klima, energi og samferdsel.
• WWF er en global miljøorganisasjon. De arbeider for en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen, og der ingen dyr eller andre arter skal dø ut på grunn av menneskers handlinger.
• Forum for utvikling og miljø (ForUM) er et nettverk av rundt 50 norske organisasjoner. De jobber for en demokratisk og fredelig verden i økologisk balanse, basert på rettferdig fordeling, solidaritet, og menneskerettigheter.

---