Nyheter

Rødgrønne rapper fra KrF – slik vandrer velgere etter sideskiftet

Året etter at KrF ble med i Solberg-regjeringen viser tall fra galluper hvor partiets velgere tok veien: Store grupper har langtidsopphold i rødgrønne partier.

Hvor lekker KrF? Hvor vinner partiet? Vårt Land har gjennomgått bakgrunnstall i samtlige av Norstats målinger for avisen fra januar i fjor og frem til nå i jakt på svar. Hver for seg er månedlige galluper usikre. Men i sum danner de nå et tydelig bilde av velgervandring fra KrF.

Spesielt etter valget i september er tendenser blitt klarere:

• KrF vinner sjelden monnelig med velgere fra blå side i politikken.

• Spesielt Sp, men også Ap og MDG, forsyner seg tyngre av dem som stemte KrFs ved stortingsvalget i 2017.

• Rundt 25 prosent av disse har stabilt tilhold i rødgrønne partier – måned etter måned siste halvår.

Mange håpet borgerlige ville vende hjem – slik har det ikke gått siste halvår

Da KrF i januar 2019 gikk inn i regjering, håpet sentrale partiaktører at de kunne hente hjem tapte velgere fra Høyre og andre borgerlige partier. Men dette skjedde bare unntaksvis.

Kun i februar og april hadde KrF et netto overskudd av velgere fra den kanten. Og etter kommunevalget har KrF aldri vunnet velgere fra Høyre, snarere tapt noen tusen enkelte måneder. Fra Frp har KrF derimot i vinter hatt enkeltmålinger med stor gevinst, men det rokker ikke ved det store bildet.

– Frps utmarsj fra regjering er fortsatt ganske ny og virkningene for KrF usikre. Men det kan bekymre partiet at de over tid ikke henter større oppslutning fra sentrumsorientert høyreside. Mange i KrF-toppen hadde nok håpet på og regnet med en slik gevinst, sier Aardal.

Utover høsten ble lekkasjene til rødgrønne partier tydelige

Gjennom halvåret etter lokalvalget i fjor har derimot lekkasjen til rødgrønn side festet seg: Vårt Lands materiale viser at det månedlig er anslagsvis 6.500 KrF-velgere fra forrige valg som har tilflukt i Ap, gjennomsnittlig 10.000 i Sp og 5.000 som har opphold i Miljøpartiet De Grønne (MDG).

– At KrF har et klart tap til rødgrønn side, er ikke overraskende etter et tydelig linjevalg, påpeker Aardal.

– Men kan skuffelsen fra røde KrF-ere nå ha blitt så stor at de har tatt varig opphold på rødgrønn side?

– Det spørs jo om trenden holder seg, men tallene nå kan tyde på at et mønster setter seg, svarer Aardal.

Sp er største stemmetyv – og nå bare øker lekkasjene fra KrF

Det var bare måneden før kommunevalget i fjor – da KrF lå over sperregrensen – at partiet klarte å hente et stort antall velgere fra Ap og samtidig bremse overganger til Senterpartiet. Det var lokal valgkamp – og sidevalg om regjering var ikke tema. Rundt 10.000 Ap-velgere vandret da til KrF.

Men i høstmånedene etterpå har spesielt Sp forsynt seg mer og mer fra KrF. De siste to månedene handler det om nær 15.000 velgere. Da var KrF alt ute av samarbeidet med Frp – og snakket selv mer om distriktspolitikk.

– For KrF-velgere er Sp nettopp det partiet som ligger nærmest KrF, enten man er på rød eller blå side. Derfor er Sp en farligere utfordrer for KrF enn de andre partiene, spesielt sør og vestpå i landet, sier valgforsker Bernt Aardal.

Tallmaterialet fra de tre målingene i tiden etter at Frp i vinter gikk ut og KrF fikk «drømmeregjeringen» sin er spinkelt. Men det tyder ikke på at velgere fra rød kant vender «hjem».

Partitoppen Grøvan: Var ikke realistisk med rask vekst

Parlamentarisk leder Hans Fredrik Grøvan mener det er naturlig at et Sp med «rekordoppslutning» fra mange kanter også trekker velgere fra KrF:

– Men Sp har fått dyrke en spesiell opposisjonsrolle, som på mange områder konkurrerer med KrF. I deler av distriktspolitikken har de vært prinsipiell motstander av reformer som vi har støttet. De har inntatt en mer populistisk holdning som nok har har hatt mer vind i seilene enn politikken vi har ført, sier Grøvan.

– Hva kan være årsaken til at ikke-sosialistiske velgere ikke vender tilbake til KrF etter sidevalget?

– KrF var gjennom en veldig opprivende strid. Etter at partiet har vært delt på midten, ville inntreden i regjering bli problematisk uansett hvilken side vi hadde valgt. Å kunne høste med en gang etter et slikt retningsvalg, har neppe noen med realisme trodd veldig sterkt på. Å være lillebror i et regjeringsfellesskap ender ofte med at storebror får mest oppmerksomhet, svarer Grøvan.

LES OGSÅ OM PARTIENES GALLUPFORM:

• KrF og små partier får krisetall i krisetiden

• Valgforsker-spådom: Ap og Høyre vil «tjene» på koronakrisen

• Kjempesmell for Miljøpartiet på gallup - i koronakrisen raser det for klimaforkjemperen

---

STEMMETRØBBEL

  • KrF fikk 4,2 prosent av stemmene ved valget i 2017. Bare tre ganger etter retningsvalget har KrF vært over sperregrensen.
  • KrFs hovedproblem for å komme over sperregrensen er det siste året at partiet har store grupper velgere som sitter «på gjerdet».
  • Vårt Lands gjennomgang av Norstats bakgrunnstall fra 2019 til nå, viser lite trafikk av velgere mellom KrF og Venstre. Først og fremst Venstre har litt gevinst.
  • SV hentet fra april til juni i fjor noen tusen stemmer fra KrF. Til Rødt tapte KrF anslagsvis 5.000 stemmer i oktober og november i fjor.
  • På vårparten i fjor – etter at abortstriden brøt løs igjen – kunne KrF notere to enkeltmålinger med gevinst fra Ap.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter