Retreat er fortsatt ingen massebevegelse

Det er 60 år siden begrepet retreat dukket opp i det norske, kristelige vokabularet. Den nå avdøde predikanten Edin Løvås, som grunnla Sandom retreatsenter i Jotunheimen, ble selve plogspissen i den tverrkirkelige­ retreatbevegelsen. Inspirert av gamle kristne mystikere har ­intensjonen vært å skape rom for stillhet og meditasjon.

Det som begynte som et randfenomen er blitt en åndelig ­understrøm som så godt som alle retninger i norsk kirke- og kristenliv nå framsnakker.

To av tre på Lia

Mange små og større retreatsteder har vokst fram rundt i Norge. Men det ene av disse stedene, Lia gård i Koppang i Østerdalen, står for den kompakte majoritet av dagens retreatvirksomhet i Norge.

For første gang er omfanget av deltakelse i retreater kartlagt. Tor Kristensen, som selv er leder av Retreat Bergen og med i kontaktnettet for Retreatbevegelsen i Norge, har hentet inn tall for virksomheten «ved de 15 retreatstedene som var i drift i fjor».

LES REPORTASJEN FRA LIA GÅRD: Grensesprengerne i skogen

Flest på Lia gård

Av de ­totalt 3.841 retreatdeltakere var 2.500 gjester på Lia gård. Nest flest ­retreatdeltakere var det ved Sandom retreatsenter (242) og retreatstedet Prestegården i Lindesnes (242). Deretter fulgte­ ­Pilegrimsgarden på Utstein i ­Rogaland, Tomas­gården ved Halden, Retreat Bergen, Nidaros­ pilegrimsråd og Høgsveen i Ringsaker.

8 av de 15 registrerte retreatstedene hadde under 50 deltakere i 2015.

Presten Knut Grønvik, som har skrevet boken I stillhet og tillit om retreatbevegelsen i Norge, tør ikke uttale seg om retreat øker eller svekkes som fenomen i Norge.

– 3.800 retreatdeltakere på ett år vitner ikke om at retreat er blitt en massebevegelse?

– Nei, og jeg tror aldri retreat blir det. Det ligger ikke i retreatens natur å bli en massebevegelse. Retreater med veldig mange mennesker til stede er på en måte selvmotsigende, svarer Grønvik.

LES OGSÅ: Vi har aldri vært så opptatt av å kvitte oss med bråket

Flest små

Han peker på at de fleste retreatstedene er små, har få eller ingen overnattingsplasser og bare sporadisk arrangerer retreat. Bare Lia, Sandom og Tomasgården har tilnærmet helårsdrift, påpeker Grønvik.

Liv Hegle, Areopagos-prest og leder i Kontaktgruppen for retreat, peker på at det de aller fleste stedene der man arrangerer retreat, er frivillige, ubetalte personer som stiller opp.

– Lia gård, Tomasgården, Sandom, prestegården i Lindesnes og Pilegrimsgarden på Utstein er de klassiske stedene som drives i ånden etter Edin Løvås, sier hun.

Til tross for nokså små tall for registrerte retreatdeltakere­ ­mener Hegle at retreat er en «­undergrunnsbevegelse som flere­ og flere holder på å oppdage».

LES OGSÅ: Fanger går i kloster bak murene

I tiden

– Retreat, stillhet, meditasjon og mindfulness er litt i tiden. Retreat er ikke noe som bare foregår avsides, i ødemarken. Retreat i hverdagen arrangeres også i menigheter og andre steder, sier Liv Hegle, som opplever at mange mennesker oppdager verdien av å søke stillhet.

– Midt i vår travelhet trenger vi å gå avsides av og til. I en rolig atmosfære uten mobiltelefon og internett, kan enkeltmennesker møte både Gud og seg selv. Jeg tror det er noe av forklaringen på at flere søker til retreat, sier hun.