ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Går i kloster bak murene

– Også i de som har gjort de frykteligste ting, finnes det en rest av et ekte og sant menneske, sier fengselsprest Kjell Arnold Nyhus. Han har skrevet bok om en stille retreat i Halden fengsel.

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

Boka «Hvis jeg har en sjel» blir gitt ut på Vårt Land forlag, skrevet av fengselsprest Kjell Arnold Nyhus.

Foto: Vårt Land forlag
Vis bildetekst
Kultur

– Jeg tror mange innsatte vil være med på dette fordi de er desperate etter å få til en forandring i livet sitt, sier Kjell Arnold Nyhus.

Han er fengselsprest i Hamar og Ilseng fengsler, og gir nå ut boka Hvis jeg har en sjel, en dokumentarbok om åtte fanger fra Halden fengsel som går i kloster som en del av fengselsoppholdet.

Retreaten bygger på en 500 år gammel klostertradisjon. De åtte innsatte har tilbrakt 21 dager i stillhet, med morgenbønn, meditasjon og messe hver kveld. Opplegget, som ble gjennomført for første gang i Norge i 2013, kommer fra Sveriges største fengsel Kumla, der de har bygget et eget kloster inne i fengselsområdet.

LES OGSÅ: Tvinges bort fra familien

– Lås dem inne

Kjell Arnold Nyhus forteller at han skrev boka fordi han vil vise fram de som lever på undersida av samfunnet.

– Jeg har et sterkt ønske om å vise fram vår felles menneskelighet. Jeg skriver hele veien opp mot en utbredt fatalistisk holdning som jeg møter både i kriminalomsorgen og i samfunnet ellers, som kort oppsummert er: Lås dem inne og kast nøkkelen, sier han.

Spørsmålet han stiller i boka er: Kan et menneske forandre seg?

– Jeg skriver fra et subjektivt og personlig utgangspunkt, for å også utfordre min egen teologi og mitt eget menneskesyn. Spørsmålet er ikke bare om de kan forandre seg, men også: Kan jeg forandre meg? Og hva betyr det egentlig å forandre seg?

LES OGSÅ: Fengselsprestene ble aldri spurt

Nyhus mener det var nødvendig å skrive om egne erfaringer i boka, etter at de innsatte hadde løst ham fra taushetsplikten og fortalt fra egne liv.

– Når disse gutta byr så åpenhjertig på seg sjøl, blir det helt feil at jeg skal sitte som en betrakter på utsida uten sjøl å gjøre meg sårbar. Jeg vil ikke være en distansert forteller, sier Nyhus.

Farlige stereotypier

Han har vært prest i over 30 år, og har jobbet som fengselsprest i ni av dem. En av de første fordommene som falt da han begynte, var at de innsatte besto av en veldig lik gruppe. Nå ønsker Nyhus å utfordre bildet vi har av kriminelle.

– Stereotypier er veldig farlige, men vi lager disse båsene fordi det blir enklere å orientere seg i tilværelsen. Men med en gang vi begynner å kakke og banke litt på dem, så ser vi at det ikke stemmer, sier Nyhus.

Han er forsiktig med å si noe generelt om innsatte, fordi han fort kan begynne å bekrefte myter.

– Jeg ønsker å vise hvor mange mennesker som er gjemt bort, glemt eller ikke blir sett i samfunnet. Og hvor mye som kan skje, bare ved at noen begynner å se dem, gi dem oppmerksomhet og bli glad i dem, sier Nyhus.

Oppbevaring av kriminelle

I Norge driver kriminalomsorgen med rehabilitering, men Kjell Arnold Nyhus mener det foregår mye straff i norske fengsel, selv om det kalles noe annet.

– Det er like korrekt å kalle det for oppbevaring av kriminelle. Du blir ikke rehabilitert av å kunne snakke bare 20 minutter med nærmeste familie og venner i løpet av ei uke.

Følg oss på Facebook og Twitter!

 Blir du rehabilitert av å gå i retreat?

– Det viser seg i alle fall at retreat er veldig virkningsfullt for noen. I Kumla sier de at de har prøvd alle mulig slags programmer, fra datakurs og antivoldskurs til pappakurs og kjøkkenkurs. Retreat er det eneste som går i dybden. Her snakker vi om holdninger og verdier. Vi snakker om det de innsatte har gjort, om oppgjør, soning, forsoning, tilgivelse, hat, gjengjeldelse og dyder, sier Nyhus.

Det som skiller retreat fra terapeutiske metoder er at deltakerne tilbringer 21 dager i taushet og isolasjon. Tilbakemeldingen fra de innsatte som har deltatt, er at stillheten er veldig viktig.

– Stillheten gir deg ingen fluktmuligheter, du kommer ikke unna å møte deg selv. Du kan ikke sette på TV-en, du kan ikke bla i aviser eller skravle det bort, sier Nyhus.

– Det må være ganske tøft også?

– Det er kjempetøft. De fleste av oss som ikke sitter i fengsel, hadde nok ikke klart det. Etter fire-fem dager kommer frustrasjonen, ensomheten og angsten. Men det må du gjennom.

Sterkt fellesskap

Kjell Arnold Nyhus har prøvd å oppsummere oppholdet med fire trinn: Stillhet, som den absolutte forutsetning for at prosessene skal starte. Deretter godhet, oppgjør og til slutt tilhørighet og mening.

– Det skal gå fra et «jeg» til et «vi». De innsatte lever ofte isolerte liv, fordi de mangler solide fellesskap, sier Nyhus.

LES OGSÅ: Feirer friheten på Alcatraz

– De som er med på dette, begynner fort å kalle seg for brødre.

– Så det skaper en slags menighet?

– Vi bruker ikke det ordet, heller et brorskap. Men selv om de ikke snakker med hverandre, oppstår det likevel et enormt sterkt fellesskap. Innsatte som har deltatt på retreat, holder sammen i fengselet etterpå.

Boka heter Hvis jeg har en sjel, et spørsmål han har fått i møte med de innsatte.

– Ordet sjel er ekstremt mangetydig, men mange som bruker ordet, mener egentlig å si: Finnes det noe guddommelig i mennesket? Noe som markerer vårt gudsbilde, for å snakke et teologisk språk, sier Nyhus.

– Alle årene mine i fengsel har gjort meg veldig overbevist om at i alle, også de som har gjort de frykteligste ting, finnes det en rest av et ekte og sant menneske.

ANNONSE

BILDER

Boka «Hvis jeg har en sjel» blir gitt ut på Vårt Land forlag, skrevet av fengselsprest Kjell Arnold Nyhus.

Foto: Vårt Land forlag
Vis bildetekst
Kultur

– Jeg tror mange innsatte vil være med på dette fordi de er desperate etter å få til en forandring i livet sitt, sier Kjell Arnold Nyhus.

Han er fengselsprest i Hamar og Ilseng fengsler, og gir nå ut boka Hvis jeg har en sjel, en dokumentarbok om åtte fanger fra Halden fengsel som går i kloster som en del av fengselsoppholdet.

Retreaten bygger på en 500 år gammel klostertradisjon. De åtte innsatte har tilbrakt 21 dager i stillhet, med morgenbønn, meditasjon og messe hver kveld. Opplegget, som ble gjennomført for første gang i Norge i 2013, kommer fra Sveriges største fengsel Kumla, der de har bygget et eget kloster inne i fengselsområdet.

LES OGSÅ: Tvinges bort fra familien

– Lås dem inne

Kjell Arnold Nyhus forteller at han skrev boka fordi han vil vise fram de som lever på undersida av samfunnet.

– Jeg har et sterkt ønske om å vise fram vår felles menneskelighet. Jeg skriver hele veien opp mot en utbredt fatalistisk holdning som jeg møter både i kriminalomsorgen og i samfunnet ellers, som kort oppsummert er: Lås dem inne og kast nøkkelen, sier han.

Spørsmålet han stiller i boka er: Kan et menneske forandre seg?

– Jeg skriver fra et subjektivt og personlig utgangspunkt, for å også utfordre min egen teologi og mitt eget menneskesyn. Spørsmålet er ikke bare om de kan forandre seg, men også: Kan jeg forandre meg? Og hva betyr det egentlig å forandre seg?

LES OGSÅ: Fengselsprestene ble aldri spurt

Nyhus mener det var nødvendig å skrive om egne erfaringer i boka, etter at de innsatte hadde løst ham fra taushetsplikten og fortalt fra egne liv.

– Når disse gutta byr så åpenhjertig på seg sjøl, blir det helt feil at jeg skal sitte som en betrakter på utsida uten sjøl å gjøre meg sårbar. Jeg vil ikke være en distansert forteller, sier Nyhus.

Farlige stereotypier

Han har vært prest i over 30 år, og har jobbet som fengselsprest i ni av dem. En av de første fordommene som falt da han begynte, var at de innsatte besto av en veldig lik gruppe. Nå ønsker Nyhus å utfordre bildet vi har av kriminelle.

– Stereotypier er veldig farlige, men vi lager disse båsene fordi det blir enklere å orientere seg i tilværelsen. Men med en gang vi begynner å kakke og banke litt på dem, så ser vi at det ikke stemmer, sier Nyhus.

Han er forsiktig med å si noe generelt om innsatte, fordi han fort kan begynne å bekrefte myter.

– Jeg ønsker å vise hvor mange mennesker som er gjemt bort, glemt eller ikke blir sett i samfunnet. Og hvor mye som kan skje, bare ved at noen begynner å se dem, gi dem oppmerksomhet og bli glad i dem, sier Nyhus.

Oppbevaring av kriminelle

I Norge driver kriminalomsorgen med rehabilitering, men Kjell Arnold Nyhus mener det foregår mye straff i norske fengsel, selv om det kalles noe annet.

– Det er like korrekt å kalle det for oppbevaring av kriminelle. Du blir ikke rehabilitert av å kunne snakke bare 20 minutter med nærmeste familie og venner i løpet av ei uke.

Følg oss på Facebook og Twitter!

 Blir du rehabilitert av å gå i retreat?

– Det viser seg i alle fall at retreat er veldig virkningsfullt for noen. I Kumla sier de at de har prøvd alle mulig slags programmer, fra datakurs og antivoldskurs til pappakurs og kjøkkenkurs. Retreat er det eneste som går i dybden. Her snakker vi om holdninger og verdier. Vi snakker om det de innsatte har gjort, om oppgjør, soning, forsoning, tilgivelse, hat, gjengjeldelse og dyder, sier Nyhus.

Det som skiller retreat fra terapeutiske metoder er at deltakerne tilbringer 21 dager i taushet og isolasjon. Tilbakemeldingen fra de innsatte som har deltatt, er at stillheten er veldig viktig.

– Stillheten gir deg ingen fluktmuligheter, du kommer ikke unna å møte deg selv. Du kan ikke sette på TV-en, du kan ikke bla i aviser eller skravle det bort, sier Nyhus.

– Det må være ganske tøft også?

– Det er kjempetøft. De fleste av oss som ikke sitter i fengsel, hadde nok ikke klart det. Etter fire-fem dager kommer frustrasjonen, ensomheten og angsten. Men det må du gjennom.

Sterkt fellesskap

Kjell Arnold Nyhus har prøvd å oppsummere oppholdet med fire trinn: Stillhet, som den absolutte forutsetning for at prosessene skal starte. Deretter godhet, oppgjør og til slutt tilhørighet og mening.

– Det skal gå fra et «jeg» til et «vi». De innsatte lever ofte isolerte liv, fordi de mangler solide fellesskap, sier Nyhus.

LES OGSÅ: Feirer friheten på Alcatraz

– De som er med på dette, begynner fort å kalle seg for brødre.

– Så det skaper en slags menighet?

– Vi bruker ikke det ordet, heller et brorskap. Men selv om de ikke snakker med hverandre, oppstår det likevel et enormt sterkt fellesskap. Innsatte som har deltatt på retreat, holder sammen i fengselet etterpå.

Boka heter Hvis jeg har en sjel, et spørsmål han har fått i møte med de innsatte.

– Ordet sjel er ekstremt mangetydig, men mange som bruker ordet, mener egentlig å si: Finnes det noe guddommelig i mennesket? Noe som markerer vårt gudsbilde, for å snakke et teologisk språk, sier Nyhus.

– Alle årene mine i fengsel har gjort meg veldig overbevist om at i alle, også de som har gjort de frykteligste ting, finnes det en rest av et ekte og sant menneske.

ANNONSE
399857_NP.jpg

Prest: – Ikke finn på å stemme Frp

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

ANBEFALINGENE