Religionstimene virker mot sin hensikt

– Mediene spiller en ekstremt stor rolle i religionsundervisningen i videregående skole. Særlig blir den daglige mediedekningen av islam til stadighet tematisert i skolen. Dermed får kontroversielle temaer som terrorisme, radikal islamisme, og islams plass i Norge en svært stor rolle i undervisningen om islam.

Det forklarer stipendiat Audun Toft ved Menighetsfakultetet. Sammen med kollega Liv Ingeborg Lied har han observert undervisningen i faget Religion og etikk i åtte klasser ved en stor videregående skole på Østlandet i løpet av ett år. Her har forskerne sett at massemediene får svært stor plass i undervisningen.

– Konsekvensen er at elevene går ut av skolen med en forsterket følelse av at religion er noe kontroversielt, sier Toft.

Medier og religion

Lørdag omtalte Vårt Land det omfattende forskningsprosjektet om medier og religion, som er ledet av Universitetet i Oslo. Prosjektet har tatt skandinaviske allmennkringkastere nærmere i øyesyn, og sett på hvordan de formidler religionsstoff. Funnene viser at religion i mediene ofte blir fremstilt i et konfliktperspektiv, og at norske medier har en overdekning av islam og muslimer, sammenlignet med andelen muslimer i Norge. Samtidig viser en undersøkelse blant nordmenn at halvparten er helt eller delvis enig i at islam utgjør en trussel mot norsk kultur. Prosjektleder Knut Lundby uttalte til Vårt Land at «det ligger implisitt i funnene at mediene bidrar til denne frykten.»

LES OGSÅ: Mediene bidrar til islamfrykt

Kontroversiell islam

Klasseromsobservasjonene inngår i forskningsprosjektet. Audun Toft peker på at både lærere og elever opplever at islam ofte fremstilles på en negativ måte i mediene, og at lærerne ønsker å trekke samfunnsdebatten inn i undervisningen for å skape et mer sammensatt bilde av islam enn det medieoppslagene gir. Gjennom klasseromssamtaler om radikalisering, fundamentalisme eller nikab er lærernes mål at elevene skal diskutere seg frem til mer nyanserte holdninger.

Men forskerne mener at for stort mediefokus i timene kan virke mot sin hensikt. Toft tar samfunnsdebatten om hijab som eksempel:

– I alle klassene vi var i ble bruk av hijab konsekvent diskutert i forbindelse med om islam er en kvinneundertrykkende religion eller ikke. I elevdiskusjonene settes hijab i sammenheng med burka og nikab, og mange trekker praksiser i Afghanistan, Iran og Saudi-Arabia inn i samtalen. Konsekvensen blir den samme i klasserommet som i de store mediedebattene: De kontroversielle sidene ved hodeplagget får mest oppmerksomhet, selv om hijab er en hverdagsting for mange muslimer.

Vil nyansere

Audun Toft understreker at han har sett svært mange gode undervisningsopplegg i timene han har vært i, og at lærerne er oppmerksomme på at det er problematisk å vektlegge det som skjer i mediene for mye. Samtidig argumenterer lærerne for at samfunnsdebatten om islam er så fremtredende at man ikke kan la være å bringe mediedebatten inn i undervisningen.

– Det er et holdningsmål i læreplanen at elevene skal få utvidet toleranse og respekt for andre religioner. Men lærerne opplever at lærebøkene ofte har for lite relevans til den polariserte samfunnsdebatten. De ser det som sin oppgave å nyansere bildet for å nå holdningsmålene, sier stipendiaten og legger til:

– Men selv om lærerne ønsker å tilbakevise det de opplever som en negativ mediedekning, så blir resultatet likevel at det blir et for stort fokus på de ekstreme sidene ved islam.

LES OGSÅ: Stadig flere kristne uttrykker seg hatefullt på sosiale medier

Fiendebilder

Rita Knutsen Ims er nestleder i Religionslærerforeningen og underviser i religion og etikk ved Kristelig Gymnasium. Hun kan ikke si noe generelt om hvor mye religionslærere bruker medieoppslag i sin undervisning, men sier at hun selv bruker det av og til.

– Særlig hvis det blusser opp en stor religionsdebatt, så tar vi det opp i klassen. Og dukker det opp gode kronikker, bruker jeg gjerne dem i undervisningen, sier religionslæreren.

Hun kjenner seg igjen i at det oftere blir brukt medieoppslag om islam og muslimer enn om andre religioner i undervisningen.

– Først og fremst blir det sånn fordi vi bor i Norge, hvor det er mange oppslag om islam. Men mange har også et fiendebilde av islam og muslimer her hjemme. Jeg tror det er viktig å ta opp kontroversielle temaer i klasserommet – ikke for å forsterke disse holdningene, men for å nyansere og vise mangfoldet.

LES OGSÅ: Datteren til Irfan fikk trusselbrev på barneskolen

Kan skape toleranse

Ims sier seg enig i at temaer som hijab ofte blir diskutert i sammenheng med nikab og burka blant elevene.

– Nikab er noe elevene syns er fascinerende. Derfor er det viktig at læreren kommer inn og nyanserer og forklarer forskjellen på nikab og hijab, og at hijab kan være både mote, og et eget valg.

Nettopp i slike sammenhenger kan mediedekningen også være et godt verktøy i elevdiskusjoner. Selv ser hun heldige konsekvenser av å ta opp disse samfunnsdebattene i klassene:

– Min erfaring er at elevene er ganske oppgitt over nikab-debatten i mediene. De lurer på hvorfor det skal forbys når det er så få individer i Norge som bruker det. Det er ikke alltid de er enige med hverandre, men det virker som de er ganske tolerante, sier hun og legger til:

– Samtidig lytter jeg gjerne til forskningen som sier at vi lærere må vokte oss for det tabloide.