Religionsforsker: ‘Akademia kan lære av oss’

– Å si at Vest-Europa har kommet dit vi er nå på egenhånd er en ahistorisk måte å presentere på, sier Hans Morten Haugen, professor ved Fakultetet for teologi, diakoni og ledelsesfag ved VID vitenskapelige høgskole.

I april vedtok Studentenes og akademikernes hjelpefond (SAIH) vedtok en resolusjon om å avkolonisere høyere utdanning ved at lokale forhold, kultur og verdensforståelse tas i betraktning i undervisning, forskning og pensum – såkalt avkolonisering. Sammen med et seminar avholdt av PRIO i juni, sparket resolusjonen i gang en debatt i flere norske­ medier.

Globalt

– Vårt fag har helt fra starten beskjeftiget seg med alle verdenshjørner, sier førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Cecilie Endresen og mener andre fagdisipliner her har noe å lære.

Til forskjell fra mange andre akademiske tradisjoner, mener Endresen, har religionshistorien et globalt perspektiv som har tatt postkolonial teori – som legger vekt på maktforholdet mellom de gamle koloniherrene og vesten – på alvor.

– I religionshistorie forsker vi på Tibet, India og Kina. På muslimer på Balkan eller i Norge. Et globalt perspektiv har blitt en hjørnestein i fagtradisjonen, sier hun.

Hun påpeker at pensum i religionshistorie fremdeles består av mange «hvite menn», men legger til at flere av dem, slik som sosiologene Emile Durkheim og Max Weber, er pionerer innenfor fagtradisjonen.

– Vi kan ikke kaste ut barnet med badevannet. Det betyr ­likevel ikke at man bare bruker disse i dag. Vårt fag er et av de få fagene som er globale i sin natur og tar derfor inn forskning fra hele verden, sier hun.

Glad for debatt

– Kirkene er i stor grad lydhøre for perspektiver fra Sør, og diakoni er opptatt av gjensidige relasjoner og en maktkritisk tilnærming. Dermed vil også diakonifaget være bevisst på den kritiske tilnærmingen avkoloniseringsdebatten fremmer, sier Hans Morten Haugen, som ønsker den pågående debatten om avkolonisering velkommen.

Han sier selv til sine egne studenter fra land i Afrika eller Asia at de må lete etter en teori som er anvendelig ut fra virkeligheten den skal forklare.

– Da er det ikke alltid gitt at en teori utviklet av forskere fra USA eller Europa er egnet til å forklare helt andre virkelig­heter, sier han.

«Pusher» forskningen

Haugens forskningsfelt er diakoni, eller omsorgsarbeid drevet av kirkene, og diakonifaget representerer et møtepunkt mellom teologi og samfunnsfag.

– Diakoniforskning handler om å erkjenne at vi på samme tid kan være mottakere av hjelp og givere av omsorg.

Førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Ragnhild Johnsrud Zorgati, mener det er rart om man ikke ser på postkoloniale perspektiver som en forskertradisjon på lik linje med andre tradisjoner.

Religionsviteren mener at det postkoloniale perspektivet, i diskusjon og utveksling med andre perspektiver er med på å «pushe­» forskningsfronten.

– Det er en kritikk av den vestlige tradisjonen og er med på å gjøre at forskningen hele tiden befinner seg i brytningen av ulike perspektiver og ny tanker, sier hun.

Hun tror at religionsvitere lenge­ har vært dyktige på å inkludere ikke-vestlige perspektiver i forskningen.

– En årsak kan være at religionsvitere har hele verden som nedslagsfelt og har studert mange ulike religioner og samfunn. For meg er det innlysende at når jeg skriver om islam og Nord-Afrika at jeg vurderer forskningen til forfattere fra Nord-Afrika.