Religionsdialog om annerledeshet

– Pilegrimsvandring handler om å bryte opp og legge ut på vandring mot et større mål, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland. Med dette utgangspunktet har hun invitert med seg en rekke representanter fra tros- og livssyns-Norge. Flere av dem deltok også i en debatt på ettermiddagen på Lian rett utenfor Trondheim.

Jubileum for Pilegrimsleden

I år markerer Olavsfestdagene og Nasjonalt pilegrimssenter at det er 20 år siden åpningen av Pilegrimsleden. I den forbindelse arrangeres en rekke seminarer og møter langs ruta mellom Oslo og Trondheim. Hellelands pilegrimsvandring er en del av en større feiring av leden og Olavsfestdagene.

En av dem Helleland har invitert med på pilegrimsvandringen er Vårt Lands egen sjefredaktør Åshild Mathisen. Hun var glad hun fikk delta på vandringen.

– Det er viktig å tilrettelegge for denne typen fellesarena der vi kan møtes på tvers av religioner. Da innser man hvor mye vi har til felles, sier Mathisen.

LES MER: Dobler støtten til religionsdialog

Annerledes

Helleland hadde lagt opp til at troende fra ulike sammenhenger skulle møtes for snakke sammen om tro, tilhørighet og forskjellighet. Flere av deltagerne tilhører religiøse minoriteter i Norge og har kjent på annerledeshet.

Rita Abrahamsen er styreleder for Det mosaiske trossamfunn i Trondheim. Hun driver også Jødisk kulturfestival, som går av stabelen første helgen i september i Trondheim.

– Det er mange i det jødiske miljøet som holder sin identitet skjult. De historiske årsakene til dette er åpenbare, og noen jøder lever et dobbeltliv. Hjemme gjør de ære på de jødiske skikkene og høytidene, men man kan ikke snakke om dette på skole eller på jobb. Derfor er Jødisk kulturfestival viktig, sier hun.

Åshild Mathisen forteller at hun i sin oppvekst som læstadianer i Tromsø også har kjent på utenforskap.

– Det var jeg, kommunisten og muslimen som ikke feiret russetiden. Det var nesten litt provoserende for andre, sier hun.

Mathisen holdt sin religiøse identitet skjult, for det var skambelagt og uglesett å være læstadianer.

– Om du gikk med skjørt klokka fire, visste folk at du skulle på møte. Derfor gjemte jeg skjørtet under jakken min frem til jeg kom inn i møtelokalet, sier hun.

LES MER: Felles løft for jødisk kultur

Egen turban til odel og eie

Sumeet Singh Patpatia er sikh og en av initiativtakerne for Turbandagen, som er det sikh-arrangement som trolig har skapt mest oppmerksomhet i Norge. Også han forteller en historie som likner på de to andres.

– Da jeg vokste opp på vestkanten i Oslo, var du litt rar om du var religiøs. Derfor er det viktig å være tydelig på egen identitet og ufarliggjøre den.

Dermed var det en stor opptur for Patpatia da omtrent 20.000 møtte opp på Turbandagen, som gikk av stabelen i april.

– Deltakerne sto timesvis i kø for å få en egen turban til odel og eie. Det handler ikke om at folk elsker turbanen min, men at Norge liker annerledeshet og vil skape plass, også for meg. Det var oppløftende, sier han og legger til:

– Kommunikasjon er det viktigste, og om man møter samfunnet på sine egne premisser, blir det feil. Man må møte samfunnet på deres premisser.

LES MER: Må app-oversette hellige skrifter

Stillheten gjorde inntrykk

Patpatia har fått mye ut av pilegrimsvandringen.

– Det som har gjort mest inntrykk på meg, er roen og stillheten som preget vandringen, sier han.

Han forteller at pilegrimsvandring ikke står så sentralt i sikhismen, og at den viktigste vandringen er den du gjør i ditt indre.

– På vandringen bestemte vi oss en dag for å være stille en halvtime. Det er litt klisjé å si at man skal ha fokus på det som skjer rundt seg, men det hjalp meg til å få ordna opp litt i livet mitt, sier han.